SVAR
Besvart 25. 03. 2013 12:38:37
Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål. Hei
Jeg forstår deg slik at du og din samboer begge har foreldreansvar for sønnen deres, og at dere sammen har den daglige omsorgen for ham. Videre forstår jeg deg slik at det er din samboer som tar seg mest av sønnen deres, og at det er dette barnevernet mener med at det er han som har hovedansvaret. Jeg nevner for ordens skyld at det er forskjell på foreldreansvar og daglig omsorg for barnet. Det er viktig å skille disse begrepene, og jeg kommer tilbake til hvorfor dette er viktig nedenfor. Foreldreansvar innebærer kort fortalt at foreldrene har rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold til hvor barnet skal bo, reiser til utlandet, hvilken skole barnet skal gå på, eventuell religiøs tilhørighet osv. Det vanlige er at begge foreldrene har foreldreansvar for barnet. Når det gjelder den daglige omsorgen for barnet innebærer dette kort fortalt at man sørger for at barnet får i seg nok mat, har klær, at man irettesetter barnet når det har gjort noe galt, trøster det når det gråter osv.
I og med at barnevernet er inne i bildet forstår jeg det slik at barnevernet er bekymret for om du og din samboer makter oppgaven med å gi sønnen deres forsvarlig omsorg.
Floors
Foreldreansvar
Ekteskapsloven har bestemmelser om foreldreansvar avhengig av om foreldrene er gift/bor sammen eller ikke. I forbindelse med samlivsbrudd eller senere står foreldre fritt til å avtale om den ene av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene eller om foreldreansvaret skal være delt. Hvis foreldrene ikke blir enige om hvordan foreldreansvaret skal avtales, må spørsmålet bringes inn for domstolen til avgjørelse. Domstolen skal alltid legge avgjørende vekt på hva som er barnets beste. Den som har foreldreansvaret for et barn eller del i foreldreansvaret har myndighet til å bestemme over barnets personlige forhold,
Vergemål. Utstedelse av pass. Valg av type skole. Samtykke til adopsjon. Navnevalg. Samtykke til ekteskapsinngåelse. Innmelding i trossamfunn. Samtykke til medisinske inngrep. Flytting til utlandet. Fast bosted (daglig omsorg)
Når foreldre flytter fra hverandre må foreldrene også avtale om barnet skal ha fast bosted hos den ene eller begge foreldrene. Fast bosted er først og fremst et juridisk begrep med et bestemt innhold.
Daglig leder i InorAdopt, Anita Frydenlund Austdal trakk fram følgende eksempel:
– To understimulerte og feilernærte tvillinger på to år, født av en ung mor som ikke var i stand til å forsørge dem, risikerer å bli klassifisert som «barn uten særskilte omsorgsbehov» – og presenteres slik for potensielle adoptivforeldre. Samtidig kan en sunn, velernært baby med navlebrokk som er blitt ivaretatt av en kjærlig fostermor eller barnehjemsansatt, adopteres som et «barn med særskilte omsorgsbehov». Hvilke av disse barna er det egentlig som har behov for mest oppfølging? Anita Frydenlund Austdal, daglig leder i InorAdopt. Foto: Dag Lund, Verdens Barn
Enigheten var bred om at alle adopterte – i lys av sin bakgrunn – kan ha behov som krever spesiell oppfølging. – Vi må forberede søkere på at de aldri kan vite alt om hvilket barn de får, var kommentaren fra Mona Arfs, styreleder for Nordisk Adopsjonsråd (NAC). Samtidig var det oppslutning om at flere diagnoser fortsatt bør omtales som «særskilte omsorgsbehov», særlig de som vil kreve ekstra ressurser av familien – for eksempel alkoholskader.
Formålet med mekling forut for separasjon og skilsmisse er bl. a. å komme frem til en fornuftig avtale om dette. Foreldrene har også anledning til å avtale delt omsorg – dvs at barna skal bo vekselvis, men like mye, hos hver av foreldrene. Foreldrene kan endre en avtale når de er enige. Er foreldrene enige, kan de også endre en avgjørelse fra domstolene eller fylkesmannen ved avtale. Blir ikke foreldrene enige, kan hver av dem reise sak for retten om hvem som skal ha den daglige omsorgen. Sak reises ved stevning for tingretten på det stedet barnet bor på det tidspunktet saken reises. Gjelder saken søsken som bor på forskjellige steder, kan det reises sak som gjelder alle der ett av barna bor. Før det reises sak for retten, må partene møte til mekling dersom noen av barna er under 16 år. Dette gjelder formodentlig selv om det tidligere har vært foretatt mekling i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Alle familievern- og familierådgivningskontorer driver mekling. Hovedregelen er at partene plikter å møte samtidig for mekleren.
- Hva er et motiv
- Kjøpekontrakt bil pdf naf e
- Velkommen til Kragerø Ridesenter, Rideskole og Rideleir
- Foreldreansvaret og daglig omsorg: Barnefordelingssaker.no: praktisk informasjon til partene i en barnefordelingssak
- Hjelp med skattemeldingen: Hvordan delegere rettigheter
- Daglig omsorg for barn house
- Daglig omsorg for barn home
Alle adopterte kan – i lys av sin bakgrunn – ha behov som krever spesiell oppfølging. Illustrasjonsfoto
Stadig flere barn adopteres med «særskilte omsorgsbehov». Men har man en garanti for ikke å møte utfordringer hvis man adopterer et såkalt «friskt» barn? – Nei, lød det unisone svaret da spørsmålet ble stilt på Nordisk Adopsjonsråds konferanse, som ble holdt på Gardermoen fra 25. til 26. september. Tema på konferansen var adopsjon av barn med særskilte omsorgsbehov – altså barn som enten har en helseanmerkning (fysisk eller psykisk), er over fem år eller adopteres som søskengrupper. Valg av tema var ikke tilfeldig: De siste årene har opp til 50 prosent av barna som er blitt adoptert til Norden vært barn med særskilte behov. Global statistikk tyder også på at tendensen bare vil tilta i framtiden: De barna som først og fremst trenger foreldre, er over fem år og/eller har helseutfordringer. I en paneldebatt der adopsjonsformidlere fra hele Norden var representert, var det stor enighet om at skillet mellom barn med særskilte omsorgsbehov og «friske barn» er kunstig.
Samvær
Når foreldre flytter fra hverandre må foreldrene også avtale hva slags samvær med barna foreldrene skal ha. Det innebærer at det må avtales både hyppigheten av samvær med barna og omfanget av samvær. Vanligvis avtales både samværet som skal gjelde hverdag og ferie- og høytidssamvær. Hvis foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, må spørsmålet bringes inn for domstolen til avgjørelse. Domstolen skal alltid legge avgjørende vekt på hva som er barnets beste. Mange faktorer kan ha betydning ved vurderingen, og ofte er det vanskelig å si noe sikkert om hva som blir resultatet. Ta kontakt for nærmere informasjon.
(Skrevet 20. 01. 2002. Sist oppdatert 20. 2004)
Hvem skal barna bo hos når foreldrene flytter fra hverandre? Hva er daglig omsorg? Den som daglig tar seg av barna, har den daglige omsorgen for dem. Bor begge foreldrene sammen med barna, har begge de den daglige omsorgen sammen. Dette gjelder enten der er gift eller ikke. Hvis foreldrene ikke bor sammen, oppstår spørsmålet om hvem barna skal bo hos. Det er den barna bor sammen med som har den daglige omsorgen. Problemene oppstår særlig der foreldrene har bodd sammen, men flytter fra hverandre. Daglig omsorg etter separasjon og skilsmisse
Når barna er fylt 7 år, skal de få si sin mening før det tas avgjørelser om hvor de skal bo. Når barnet har fylt 12 år. skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Også tidligere – etter hvert som barnet utvikles og modnes - skal foreldrene høre barnets synspunkter før det treffes avgjørelser om personlige forhold for barnet. Barnets synspunkter tillegges større vekt jo eldre barnet er. Ved separasjon og skilsmisse kan foreldrene – etter å ha hørt barnas mening om de er gamle nok – avtale hvor barna skal bo.
Marginalt. Behov for bedre oppfølging I tillegg til paneldebatten ble det holdt en rekke foredrag som på andre måter belyste internasjonal adopsjon i Norden. Psykologspesialist Marte Oldren Smørdal fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Trondheim la blant annet fram en undersøkelse som tydelig viser at det er behov for en bedre oppfølging av adoptivfamilier etter hjemkomst. Øystein Gudim holdt et foredrag om hva som anses som good practice innen adopsjonsformidling. Hvordan kan de nordiske adopsjonsformidlerne opprettholde sin høye etiske standard på en internasjonal arena der langt fra alle aktører følger Haag-konvensjonens spilleregler, og hvor i verste tilfelle penger, snarere enn løfter om å gi barn en trygg oppvekst hos egnede foreldre, er det avgjørende? På NAC-konferansen deltok også flere unge og voksne adopterte fra Norsk-Colombianos Forening og Adoption&Samfund Ungdom (DK). Foto: Dag Lund, Verdens Barn. Daglig leder i Verdens Barn, Young K. Kim la fram FN-tall fra 2014: 132 millioner av verdens barn trenger en familie.