Regelen har altså ikke mistet sin relevans. En ektefelle kan pålegges å betale et slikt bidrag i de tilfeller der den andre ektefelles evne til og mulighet for å sørge for å skaffe seg et inntektsgrunnlag har blitt dårligere, enten på grunn av omsorgen for felles barn, eller fordi fordelingen av felles oppgaver under samlivet har medført dette, jf. ekteskapsloven § 79 annet ledd. At ektefelle som skal bli tilkjent vederlag må ha hatt omsorgen for «felles barn» innebærer at dersom ektefellen kun har vært hjemme for å kun ta seg av særkullsbarn vil dette ikke kunne gi grunnlag for et vederlag. Dersom det imidlertid er den andre ektefelles særkullsbarn vil det kunne i visse tilfeller gi grunnlag for vederlag etter bestemmelsens tredje ledd, jf. bestemmelsens forarbeider. Eksempler som er nevnt i forarbeidene på det andre alternativet loven stiller opp, kan være der en ektefelle har avbrutt sin utdannelse for å være hjemme å pleie annen familie, eller dersom ektefellen ikke har hatt mulighet for inntektsgivende arbeid grunnet stedet ektefellene var bosatt.
Er spørsmålet tidligere avgjort av domstolen, skal endringskravet også behandles av domstolen, med mindre begge parter samtykker i at NAV behandler saken. Den bidragsberettigede skal betale skatt av mottatt ektefellebidrag. Den bidragspliktige kan trekke betalt ektefellebidrag fra på skatten. Med enkelte unntak kan bidraget betales direkte mellom partene, men NAV kan være behjelpelig med innkrevingen. Krav om innkreving av ektefellebidrag via NAV kan gjøres når som helst. Ektefellebidraget kreves i så fall inn og utbetales av NAV Innkreving. Hvis du har spørsmål om betaling av ektefellebidrag, må du kontakte NAV Innkreving. Hvis ektefellebidrag er fastsatt i USA, i et av de andre nordiske landene eller i et land som er medlem av en av Haag-konvensjonene, vil det fastsatte bidraget vanligvis kunne innkreves i Norge. Hvis du har spørsmål om anerkjennelse av en utenlandsk avgjørelse om ektefellebidrag, må du kontakte NAV.
Ektefellebidrag kan fastsettes i privat avtale mellom partene, i rettsforlik eller ved dom. Hvis begge ektefellene samtykker, kan ektefellebidrag i visse tilfeller fastsettes administrativt av NAV. Ektefellenes gjensidige forsørgerplikt opphører når samlivet opphører, og det skal mye til for at vilkårene for å fastsette ektefellebidrag er oppfylt. Hvis en av ektefellene ikke har vært i inntektsgivende arbeid i løpet av samlivet, forventes det at han/hun utnytter sin arbeidsevne ved et samlivsbrudd. Hvis en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for et passende underhold har blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag. For øvrig kan det pålegges ektefellebidrag bare dersom særlige grunner taler for det. Det er ikke et vilkår for å fastsette ektefellebidrag at partene er formelt separert eller skilt. Hvis de øvrige vilkårene er oppfylt, er det tilstrekkelig at det har funnet sted et faktisk samlivsbrudd.
Dette skal også diskuteres i en kommende mekling mellom de to ekskjærestene. PAR: Her sitter Adele og daværende kjæreste Simon Konecki sammen med Bella Hadid og The Weeknd under Grammy Awards. Foto: Larry Busacca NAV beskriver ektefellebidrag på følgende måte: Britneys eksmann mente 160. 000 kroner i månedlige barnebidrag ble snaut – nå får han mer «Hvis et ektepar flytter fra hverandre, blir separert eller skilt, kan den ene parten i enkelte tilfeller kreve underholdsbidrag fra den andre. For eksempel hvis hans/hennes mulighet til å forsørge seg selv er svekket som en følge av ekteskapet eller omsorg for barna. » Delt omsorgsrett 31-åringen ber om delt omsorgsrett for deres seks år gamle sønn, Angelo. Sangeren har krysset av «uforsonlige forskjeller» som årsaken til at paret skilles. Hun og 45-åringen giftet seg i 2016, og har vært kjærester i totalt syv år. Se to av sidene i skilsmissedokumetene under: MEKLING: Paret har fortsatt mye de må bli enige om. Foto: Stella Pictures
Bidraget blir normalt fastsatt til løpende bidrag, men kan også fastsettes til et engangsbidrag. Varighet av bidraget Bidraget tilkjennes for en bestemt tid, eller gjøres tidsubestemt. Når bidrag tilkjennes etter langvarig ekteskap, vil det i alminnelighet blir tilkjent bidrag for lenger enn tre år. Ekteskapsloven gir ingen definisjon av «langvarig» ekteskap, men et ekteskap på minst 25 år vil normalt anses som langvarig. Hvis partene har barn sammen, vil 15 år antakelig også vurderes å ligge innenfor grensen. Dersom bidragsmottaker har nedsatt ervervsevne på grunn av omsorgen for barn, høy alder, eller sykdom, er dette grunner som kan føre til bidrag i lengre tid eller uten tidsbegrensning.
Det er advokat Svein Steinfeld Jervell som har saken for mannen, mens advokat Charlotte Kirkeby Hauge og Ramborg Elvebakk har saken for kvinnen. TYSK LØSNING: Saken var oppe for Eidsivating lagmannsrett, før den nå ender i Høyesterett. Lagmannsretten mente tysk rett gjelder. Foto: NTB Scanpix Store variasjoner Reglene i et utvalg av land som Economist har sett på, vitner om store variasjoner. Undersøkelsen er gjengitt i andre medier. Her er en smakebit: I Frankrike forventes det at den minst formuende forsørger seg selv med nesten umiddelbar virkning. I England og enkelte stater i USA forventes det at den rike (som oftest menn) skal forsørge sin fraskilte halvdel nærmest på livstid. Mens ektefellebidrag i Norge er en smal unntaksregel, er det i Storbritannia og USA nærmest hovedregelen. Bidragene er ofte høye, og man kan bli forpliktet til å betale selv etter at ektefellen gifter seg på nytt. Enkelte lovgivninger ser kun på det du har bygget opp mens ekteskapet varte. I andre land deles alt likt.
Ektefellen som skal motta bidraget kan ikke nødvendigvis kunne forvente å opprettholde sin tidligere levestandard dersom dette har vært en høy standard. Behovet for bidrag vil først og fremst bero på ervervsevnen. Ytelser som den ektefellen som ønsker bidrag uten videre har krav på skal regnes med i vurderingen av behovet for bidrag. Dette vil for eksempel være offentlige stønader og trygdeytelser. For ytelser av mer usikker karakter vil det bero på en konkret vurdering. Når det kommer til den bidragsgivende ektefelles bidragsevne vil man som regel ta utgangspunkt i den faktiske inntekt vedkommende har. Dersom vedkommende kunne hatt et bedre betalt arbeid må det som regel godtas at vedkommende har valgt å ikke ha det. Bidraget skal som regel fastsettes som et løpende bidrag, men dersom særlige grunner taler for det kan det fastsettes som et engangsbidrag, jf. ekteskapsloven § 80. Ekteskapsloven § 81 regulerer varigheten av ektefellebidraget. Hovedregelen er da at bidraget settes til en begrenset tid på inntil 3 år.
Det er dyrt å skille seg. Bla. fordi hver av ektefellene står igjen med en halvparten av tidligere innbo og verdier, men også fordi de etter bruddet står alene om å forsørge seg selv og sitt livsopphold. Dette er vertfall utgangspunktet. Reglene om ektefellebidraget er et unntak fra utgangspunktet, og kan medføre at den ene ektefellen – etter særlige vilkår – kan pålegges å betale bidrag til den andre ektefellen, også etter endt ekteskap. Innledning De fleste opplever en skilsmisse som en kostnadskrevende prosess. Noen kommer også særlig dårlig ut av ekteskapet fordi de under samlivet har påtatt seg rollen som ansvarlig for hus og hjem, og derfor gitt avkall på høyere utdannelse, jobbet redusert eller kanskje ikke jobbet i det hele tatt. Etter endt ekteskapet står den hjemmeværende kanskje igjen uten muligheter til å gjøre karriere i voksen alder. Det klassiske senario er da at den andre har hatt rollen som familiens forsørger, og satset på karriere for å oppnå god stilling og høy inntekt.