Det er på høy tid at vi begynner å klassifisere hva den illiberale venstresiden bedriver som hatprat i likhet med hatpratet til ytre høyre. Beate Szanday Publisert: 24. 08. 2018 - 14:36 Oppdatert: 27. 2018 - 09:59 Å slenge om seg med rasistanklager overfor mennesker som beretter om hverdagen i kriminelt belastede strøk eller å beskylde dem for hatprat, er direkte virkelighetsfornektende hatprat, og det eneste formålet er å diskreditere vedkommende og få dem til å holde kjeft. Kvelt ytringsfriheten Det er ikke rasisme å tolke statistikk riktig. Det er ikke rasisme å påpeke problemer med integrering og undertrykkelse av kvinner, muslimske såvel som norske. Det er slik vi begynner å løse problemer i et demokrati, med åpen debatt med alle fakta på bordet. Nå har disse menneskene fått drive med dette lenge nok og de har kvelt ytringsfriheten til det store flertallet som ikke lengre tør å uttale seg i skrekk for å miste jobben etter en runde i gapestokk. Det skal ikke mer til at en uttalelse muligens vrangvillig kan tolkes annerledes enn avsender mente det, så setter de illiberale i gang og nekter å forholde seg til normal tolkning i alle betydninger av ordet.
© Foto: Hallgeir Vågenes SVARER: – Venstre kommer aldri til å tilgi Bondepartiet / Senterpartiet for at vi – litt lettvint sagt – stjal distrikts-Norge fra dem, skriver Ola Borten Moe. Venstremannen Erling Moe har fått et leit anfall av mageknip av at partilederen i Senterpartiet lar seg inspirere av den politiske arven fra Sverdrup og Castberg. Parlamentarismen, konsesjonslovene og De castbergske barnelover ønsker dagens Venstre å ha for seg selv. Publisert: 15. 07. 20 kl. 11:28 OLA BORTEN MOE, nestleder i Senterpartiet Erling Moe må gjerne skrive som han gjør i VG den 8. juli, men han gjør både Sverdrup og Castberg en bjørnetjeneste ved å prøve å holde disse fremragende samfunnsbyggerne som gissel i et parti som i dag mest av alt minner om en rykende haug av politiske ruiner. For hva hadde vel Sverdrup og Castberg sagt om de visste at nåtidens venstreflokk går under oppnavnet «Lille-Høyre» og at den eneste grunnen til at partiet ikke har seilt nedad glemselens floder ved to siste valgene, er at taktiske høyrevelgerne ga partiet livsforlengende behandling og løftet dem over sperregrensa i et spill om å beholde regjeringsmakten?
Men mens denne skalaen forstås som en linjal, ser Faye for seg at den krummer seg i endene; som en hestesko. Og at de som er på ytterpunktene av den med sine autoritære, ja sågar totalitære trekk dermed er nærmere hverandre enn de er det politiske sentrum. Slik blir nazister og stalinister om ikke brødre, så alle fall slektninger. les også Anders Giæver: Hesteskoteorien At hesteskoteorien er omstridt er ikke vanskelig å forstå. De fleste radikale, men demokratisk-sinnete sosialister vil ha seg frabedt å bli fortalt at de står nært nazismen. Teorien har heller ikke støtte i ekstremismeforskningen. Men det er slik med selv de mest vaklevorne teorier at noen ganger leverer de bare. Teorien forutser for eksempel bildet av kafébordet i Trondheim. Så hvorfor er det slik? Både den radikale venstre- og høyresiden er motstandere av globalisering. Venstresiden er skeptiske til frimarkedsøkonomi og lønnsdumping, høyresiden bekymret for at fri flyt av mennesker fører til at nasjonale kulturer viskes ut.
Høyre og venstre er relative retninger eller posisjoner. De latinske uttrykkene for høyre og venstre er dekster og sinister, som bl. a. brukes om heraldisk høyre og venstre. Etymologi [ rediger | rediger kilde] Ordet høyre stammer fra norrønt hǿgri, fra adjektivet hǿgr, det vil si «bekvem», et ord som også har dannet grunnlag for eksempel «å behage». Venstre kommer fra norrønt vinstri, som er beslektet med ordet «venn». En teori er at ordet ble et eufemistisk navn på retninga venstre, ettersom den var sett på som «dårligere» og hadde tilknytning til det onde. [1] Etymologien til høyre og venstre i andre språk viser de samme tendensene til å representere henholdsvis det gode og det onde/dårlige, som i engelsk left (fra de nordlige dialektene, egentlig «svak», «ubrukelig»), fransk gauche («klumsete»), nederlandsk links (tidligere «skeiv», «farlig») og latin sinister («illevarslende», «gal», «uskikkelig»). Tilsvarende har ord for høyre også en positiv betydning i flere europeiske språk, slik som engelsk right («rett», «korrekt»), ungarsk jobb («bedre») og russisk пра́вый («korrekt»).