Merket MAN står over hele verden for effektivitet, innovasjon og kundenærhet. Tillit fra våre kunder, basert på påliteligheten til MAN-produktene er nøkkelen til suksessen. Over 100 år med lastebiler og busser fra MAN beviser: For oss er effektivitet mer enn et varemerke. Vår produktportefølje innen busser omfatter i tillegg til chassis også bybusser, turbusser og intercitybusser. Med best mulig økonomi, utmerket miljøvennlighet og maksimal komfort og sikkerhet overbeviser MAN-busser med den høyeste kvalitet og oppfyller alle krav som kundene stiller. Den perfekte bybussen Den helt nyutviklede MAN Lion's City bybussen ser ikke bare ny ut, den setter også standarden når det gjelder økonomisk drift, motor, førerplass og sikkerhet. Les mer MAN bussdesigner Design eksteriøret og interiøret på din MAN-buss slik at den blir akkurat slik du vil ha den. Test diverse trekk, gulvbelegg, gardiner eller lakkeringer. Lek deg med alle mulighetene helt til du har den rette atmosfæren. Til MAN bussdesigner
UNDERLIVSSOPP: Underlivssopp er en svært vanlig plage som vanligvis enkelt kan behandles. Men hva gjør du når soppkremen gjør saken verre? FOTO: NTB scanpix Vis mer Kan være at du er for renslig, reagerer på soppkremen eller faktisk har noe helt annet enn en soppinfeksjon. Publisert fredag 25. september 2015 - 06:00 Underlivssopp er en svært vanlig plage som de fleste kvinner vil oppleve minst én gang i løpet av sitt liv. Dette forårsakes av en gjærsopp som lever naturlig på kroppen og i skjeden, side om side med bakterier. Dersom bakteriene blir i mindretall og gjærsoppen tar overhånd, for eksempel på grunn av en antibiotikakur, kan dette altså føre til en betennelse i skjeden, med symptomer som kløe og sårhet. Endret utflod er likevel det vanligste symptomet, som ofte kan bli tykk, hvit og litt cottage cheese-aktig. Heldigvis er underlivssopp noe som vanligvis enkelt behandles av midler du får reseptfritt på apoteket – men ikke alltid. Så hva gjør du i de tilfellene der symptomene blir verre og soppkremen ikke hjelper?
Christian Strand (39) Som 13-åring ble Strand programleder i barne- og ungdomsserien Midt i smørøyet, i 1993. Senere har han jobbet i Frokost-TV, Sommermorgen, Kvitt eller dobbelt og Migrapolis. Les også: Hollywoodfrue Gunilla setter høye krav til menn Sandra Borch (31) Politikeren Sandra Borch representerer Senterpariet. I 2017 ble hun valgt inn på Stortinget fra Troms, og fra 2011 til 2013 var hun leder for Senterungdommen. Adrian Sellevoll (21) Sellevoll ble kjent i norsk offentlighet gjennom realityprogrammet Ex on the Beach i 2018. Siden det har han blitt artist og modell, og har blant annet gått catwalk under Milano Fashion Week. 21-åringen er også aktuell som deltaker i Farmen kjendis sammen med Sandberg og Letnes. Les flere saker fra Nettliv her!
Torgersen mener den nye studien er svært solid, og at vi bør være stolt over av at norske miljøer leverer forskning i verdensklasse på dette området. Han ønsker i tillegg å trekke fram et annet aspekt ved de nye resultatene: – De forteller også at problemene våre ikke skyldes familien vi vokste opp i. Foreldrene har ikke skylden – Det meste skyldes gener, mener Torgersen, og fortsetter: Det som ikke forklares av gener, kan trolig tillegges tilfeldige miljøfaktorer, ikke oppvekstmiljøet i familien. Det betyr igjen at foreldrene verken har skylden eller fortjenesten for barnas psykiske helse. Et lignende budskap kom nylig fra til den britiske atferdsforskeren Robert Plomin, under et foredrag ved Universitetet i Oslo. Les mer: - Foreldrene betyr noe i barnas liv, men de gjør ingen forskjell Foreldrene er selvsagt med på å skape barnas historie om oppveksten, og de betyr mye for livskvaliteten og mulighetene for å tilegne seg ferdigheter. Men de har lite å si for barnas personlighet og risikoen for psykiske lidelser.
– Da jeg var alpinttrener var jeg gjerne borte i to-tre måneder, og når du er ute, er du på jobb hele tiden. Du har aldri fri. Etter sesongen var jeg helt utmattet, rett og slett tom, forklarer Aamodt. Spesiell kjærlighet En studie gjort av doktogradsstipendiat Marte Bentzen ved Norges Idrettshøgskole (NIH), som Ukeavisen Ledelse presenterer fredag, avslører at mange topptrenere er langt nede etter lange sesonger. – Det spesielle for toppidrettstrenere er den ustrukturerte arbeidstiden. I fotball er det litt penger å hente, men ellers er det også liten økonomisk gevinst. Det er kjærligheten til idretten som gjør at trenerne orker hardkjøret, sier Bentzen til VG. Såkalt emosjonell utmattelse, som altså én av fire trenere rapporterer om etter endt sesong, er mer enn å være sliten. Begrepet innebærer at treneren opplever en belastning som nesten er overveldende. – I idretten er det mange slitne ledere også, og det er jo dem som skal støtte treneren i sin jobb. Mange trenere opplever nok at de ikke får den støtten de trenger.