Våre tillegg gjelder ikke ved returslakt. For våre avregningspriser, klikk her: Last ned avregning her
Priskalkulatoren (regnearket) for beregning av livdyrpriser for geitkje og unggeit bør legges til grunn når det er unge dyr som er tapt. I tillegg skal tapt produksjonsinntekt for året etter medregnes. Verdisats for 2019 og 2020: Verdien av dyret (livdyrtillegg, NSGs priskalkulator benyttes): kr x xxx, - Produksjonstap unggeit: Året etter, 451 l melk à kr 8, 37 kr 3 773 Verdi av det tapte kjeet/unggeita Kalkylen forutsetter at skaden skjer ca. 1. juli. Er skaden skjedd en måned tidligere, må en øke produksjonstapet med 10%. Er derimot skaden skjedd etter 1. juli, skal produksjonstapet reduseres med 10% for hver måned skaden er skjedd etter denne dato, som det er produksjon på bruket. I produksjonstapet er det regnet med tapt melkemengde resten av året. En har gått ut fra at det blir satt på nye dyr, og at de vil kjee for første gang våren etter at skaden inntraff. Førstegangskjeere melker gjennomsnittlig omkring 2/3 av det ei voksen geit gjør. Melkemengden blir dermed redusert også året etter at skaden oppstod.
E-bjeller som skades eller ødelegges som følge av ulykke har en verdi tilsvarende ny bjelle av samme type. Verdisatser kje og melkegeiter: Sist oppdatert: 03. 01. 2019 Forutsetninger som ligger til grunn for verdisatsene, (tall fra 2017): Gjennomsnittlig meierileveranse per årsgeit er 676 liter. Gjennomsnitt oppnådd melkepris inkl. * kr 10, 17 Fôrkostnad per liter melk: 0, 45 FEm kraftfôr à kr 4, 00 kr 1, 80 Oppnådd melkepris – fôrkostnad kr 8, 37 *distriktsstilskudd, sesongtilskudd, tillegg og trekk for kvalitet – omsetningsavgift og eventuell overproduksjonsavgift Geit: Arbeidsgruppas vurdering: NSG sine veiledende livdyrpriser bør legges til grunn for verdien av dyret. For voksne geiter tilrådes en livdyrpris på kr. 1 900, - + eventuelt tillegg for gunstig genstatus og avlsverdi. I tillegg skal tapt produksjonsinntekt for skadeåret og året etter medregnes. Verdisats for 2019 og 2020 Verdien av dyret, voksen geit (livdyrtillegg, NSGs priskalkulator eller NSGs tilrådde pris benyttes): kr 1 900 Produksjonstap voksen geit: Skadeåret, 338 liter à kr 8, 37 kr 2 829 Året etter, 225 liter à kr 8, 37 kr 1 886 kr 4 715 Tapt husdyrtilskudd: 1– 125 geiter: kr 1 462, - (over 125 geiter: kr 538, -) kr 1 462 Verdi av den tapte geita kr 8 077 Kje: NSG sine veiledende livdyrpriser bør legges til grunn for verdien av dyret.
Forhold som nevnt her må beregnes i hvert enkelt tilfelle når en skal fastsette erstatningsbeløpet.
For våre avregningspriser, klikk her: Last ned avregning her. Oppdatert 27. 05. 2020 Pulje-tillegg over 13 kilos dyr: (Villsaulam over 9 kg) kr 20, - pr stk 15 - 29 stk kr 30, - pr stk 30 - 49 stk kr 45, - pr stk 50 - 79 stk kr 60, - pr stk 80 - 100 stk kr 80, - pr stk 101 - 130 stk kr 100, - pr stk Over 130 stk Samlasting fra flere produsenter – Ett stopp, gir puljetillegg etter totalt antall leverte dyr. Det utebetales ikke puljetillegg ved leieslakting. Alle leveringer med samlast må meldes inn til slakteriet med antall for hver enkelt produsent. Mattilsynet har strenge rutiner i forhold til kontroll av besetninger i forkant av slaktingen. Vi må derfor ha innmeldt alle besetninger senest 48 timer før slakting. Stjernelam-tillegg: Kr 50, - pr stk Kl O+ eller bedre, fettgruppe 1+ til 3, vekt fra 16 kilo. kr 100, - pr stk Kl R eller bedre, fettgruppe 1+ til 3, vekt 19 - 25 kilo Økologisk lamme-tillegg: kr 2, - pr kg Økologisk tillegg sau/lam/geit/kje kr 2, - pr kg Økologisk lam under 16 kilo kr 3, - pr kg Økologisk tillegg stjernelam HUSK Debio merke i øret, da tilleggene gjelder kun om dyrene er merket.
– Hvis vi skal gjøre noe med matsvinn, kan man ikke verdsette livet til en sau på denne måten. Det blir en hån mot både mennesker og dyr, sier Hanne Valstad. På gården sin i Hasselvika i Indre Fosen har hun 47 såkalte vinterfora sauer. Det vil si at hun beholder 47 søyer gjennom vinteren, som til våren får lam. Det var for en slik søye at hun fikk slakteoppgjøret som gjør at hun mener verden er på feil kurs. Lammene havner hos slakteriet samme år som de er født slik at butikkene kan selge lammekjøtt. Men det blir ingen lam uten søyer. Og for å la nye søyer slippe til som mødre må hun av og til sende voksne søyer til slakteriet. Sauer som kanskje har vært mødre i tre-fire somre tidligere. – Dette er store, friske dyr som det ligger mye arbeid og stell bak. Kjøttet på disse sauene er magert og sunt. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke dette havner som verdsatt mat for mennesker, sier Valstad. 0, 01 kroner per kilo sau viser slakteoppgjøret fra Nortura for Hanne Valstad sin søye. Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk NRK har i dokumentarserien «Matsjokket» tatt opp utfordringer knyttet til sauekjøtt i Norge.
900. 000 av disse er lam. Det er en nedgang på 50. 000 lam sammenlignet med i fjor. Landbruks – og matdepartementet mener den ekstremt lave betalingen for sauene til Valstad skyldes overproduksjon av kjøtt og at det er markedet som selv må justere dette, ikke staten. Landbrukspolitisk avdeling i departementet kommenterer saken slik: «Det er nødvendig at bransjen bidrar til å tilpasse sauetallet til etterspørselen. En bedre markedsbalanse, og et produktspekter forbrukerne vil ha, er det viktigste grunnlaget for en fornuftig prisutvikling. Produsentene må alltid forholde seg til forbrukernes preferanser». Antall produsenter er kraftig på vei ned. 853 færre gårdbrukere har levert sau til slakt i år i forhold til i fjor. Nå er det totale tallet 13. 472. Nortura sier at fordi lam er en lettere salgsvare i markedet enn sau, så blir det lavere pris for sau enn for lam til bonden. – Lam har blitt oppfattet som mer attraktivt enn sau, og det har naturlig nok gått på bekostning av sauekjøttet. Vi synes selvfølgelig dette er tragisk og gjør det vi kan for å få markedet i balanse igjen slik at bøndene også kan få bedre betalt, sier Koppang Henriksen.
Sauebonde fikk 5 øre per kilo kjøtt. Forrige uke la en frustrert sauebonde ut avregningen fra Nortura på facebookgruppa Venner av Norsk Landbruk. Gårdbrukeren hadde levert ti sauer og fått en kilospris som varierte fra fem øre til fem kroner per kilo for sauer som veide mellom 39 og 51 kilo. Mange sauebønder uttrykte frustrasjon over de lave prisene og fortviler over at ikke godt kjøtt blir verdsatt høyere. Rimelig hundemat Også hos andre slakterier er prisen for sauekjøtt lav. Blant dem som har tatt konsekvensene av dette, er saueprodusent og Fatland-leverandør Lise Nicoline Hartviksen i Nittedal. Hun har 37 vinterfôra sauer og leverer ikke lenger sauer til slakt. Lise Nicoline Hartviksen skulle helst sett at sauene hennes ble mat for mennesker, men har tatt konsekvensen av de lave prisene og bruker sauene som hundefôr. Foto: Privat. – Lammene leverer jeg til slakt, og kjøper tilbake, før jeg selger dem til privatkunder for 130 kroner kiloen. Sauene får jeg så lite for, at jeg har valgt å slakte dem på gården, forteller Hartviksen.