Sjakken eller livet er en annerledes bok om sjakk, en reise i sjakkens historie og kultur og en hyllest til dem som i ulike livssituasjoner er besatt av spillet.. Atle Grønn er en av Norges fremste sjakkeksperter og byr på varme møter med mennesker som nærmest må ta det eksistensielle valget: sjakken eller livet. Han formidler med humor og kjærlighet sjakkverden fra innsiden, og lar oss få et glimt av personlige tragedier og triumfer. Grønn, som har spilt mot Magnus Carlsen flere ganger, forteller hva som gjør Carlsen til verdens beste spiller. Leserne får også historien om den unge verdensmesterens motstandere og forgjengere i kongerekka; de store personlighetene som til sammen teller seksten klassiske verdensmestere siden 1886. Atle Grønn er professor i russisk og internasjonal mester i sjakk. Den profilerte NRK-eksperten har vært redaktør av Norsk Sjakkblad, leder i Oslo Schakselskap og har en ukentlig sjakkspalte i Dag og Tid.
Boken åpner med "de besatte", altså "de besatte" ikke "de gale" og ender opp med Magnus Carlsen sine to VM-matcher. Det siste som en fin oppvarming til kommende VM-match i New York i november. Jeg vil anbefale alle, uansett om du har "spillestyrke" eller ikke, å lese boka for å få en innblikk i sjakkens verden, for å avkrefte noen myter som sjakken og dens spillere, selv om noen nok kanskje kan få det til, gjennom bare å fokusere på de litt "sære" av episodene å beholde sin "mening" om sjakken. Innholdet virker, som sagt litt labyrintisk, noe Grønn har tydeligvis har forsøkt å gjøre noe med ved å lage første kapittel som en brukerveiledning. "Sjakken og livet. En brukerveiledning" I denne veiledningen refereres det til diverse kapittelnummer, men disse kapitlene er ikke nummerert, verken i innholdsfortegnelsen eller inne i boka! Det er muligens ikke forfatterens, men heller utgiverens "bukk". Tidvis er boka morsom, noen steder på gapskratt, men som hovedinntrykk er den "humremorsom". Det er blitt ei god bok om sjakk, kjøpt den og les den eller legg den under julegrana!
Episodes Anne Cathrine Straume anmelder romanen "Et system så storslått at man blendes" av Amanda Svensson. Hvilke personer og temaer er oftest omtalt i bøkene på bibliotekene? Elise Conradi fra Biblioteksentralen kan gi svar. Missing episodes? Click here to refresh the feed. Forfatteren Beate Grimsrud er død, bare 57 år gammel. Anne Cathrine Straume og John Erik Riley minnes et levende, raust menneske og et unikt forfatterskap. Imponerende debutroman: Sidsel Wold og Anne Cathrine Straume har lest Isabella Hammads roman "Pariseren". Det er en fortelling om en manns vekst og fall og et helt folks kamp for en egen nasjon. Det er 120 år siden forfatteren av den udødelige boken "Den lille prinsen", Antoine de Saint-Exupéry ble født. Vi snakker om mannen og boken. Han er en av etterkrigstidens mest betydningsfulle diktere. I år er det 100 år siden Paul Celan ble født. Mangfoldet i seksualitet og kjønnsidentitet begynner så smått å synes også i barne- og ungdomsbøkene Hurra! NRK P2 sender direkte fra den offisielle åpningen av Deichman Bjørvika i Oslo.
Sakprosa (sjakk) Utgitt 2016 Cappelen Damm 307 Sider Jeg var litt i tvil hvilken kategori jeg skulle tildele boka. Den er ei bok om sjakkspillere, sier forfatteren, men den er også meir. Den er dør på gløtt inn i den organiserte sjakkens verden av en som har vært der og som fremdeles er der inne. En deltakende observatør, ville en sosialantropolog nikket anerkjennende til forfatterens metoder. Forfatteren er virkelig en deltakende observatør i ekte sosialantropologisk ånd. Mye av stoffet er egenopplevd, enten selv eller som tilstedeværende observatør, eller blitt fortalt det i det rette miljøet, sjakkmiljøet, oftest kanskje miljøet i OSS - Oslo Schakselskap. Er vi sjakkspillere originaler, raringer? Jeg sier "vi" fordi jeg regner meg som sjakkspiller da jeg nesten daglig sitter og søker etter de beste trekkene i varianten "fjernsjakk". Jeg er fremdeles medlem av Sandnes sjakklubb, der jeg var formann en gang i forrige århundre, men jeg spiller ikke. Myten om sjakkspillere som særinger fikk jo sitt oppsving under Bobby Fischers "vekst og fall".
Dr. med. Kjell J. Tveter, som er utdannet kirurg og urolog, har nå, i beste pensjonsalder, kommet ut med en slags biologibok som ulikt andre biologi/naturfag bøker, peker på en Skaper for det vi kan se og observere rundt oss i dag. Med solid doktorgrad og en fartstid på 23 år som professor i tillegg til 17 år som avdelingsoverlege på Ullevål sykehus har han mye av det som skal til for å skrive en bok med biologisk tyngde. Første del av boken er gjort ganske lett forståelig for den gjennomsnittelige leser og forklarer utviklingslæren i korte trekk for så å ta mer nøye for seg kompleksiteten i bl. a. i menneskekroppen med dens celler, proteiner, DNA og energiproduksjon. Boken introduseres med et inspirerende kapittel om en spesiell trekkfugl som er med og beskriver et av naturens storheter og hvordan dette bare bekrefter at det må stå en Intelligent Deisgner bak. Hvis ikke dette skulle være nok så viser de kommende kapitlene i dype detaljer de kompliserte strukturene og funksjonene i bl.
Han reiser - rent fysisk - i fotsporene til verdens mest kjente sjakkboms, Roman "Dzindzi" Dzindzichashvili, som vokste opp i Georgia, men kom seg ut av Sovjetunionen på 70-tallet og levde av sjakk-hustling i Washington Square Park i New York på 80-tallet samtidig som han var i verdenseliten i sjakk. – Jeg møtte "Dzindzi" verken i Georgia eller New York, men i 2016 fant jeg til slutt sporene hans på Hamar, som viser hvor liten sjakkverdenen kan være, sier Atle. Sjakk, vitenskap og kunst Atle skriver også mye om sjakk og vitenskap, og sjakk og kunst, og da særlig russisk litteratur med koblinger til Pusjkin, Tolstoj, Turgenev og den største sjakkspilleren av dem alle: Nabokov. – Tittelen «Sjakken eller livet» refererer til det eksistensielle valget ekte sjakkspillere må ta, et valg Nabokov var svært opptatt av, sier Atle. Her skriver jeg også om den nå avdøde professoren i russisk litteratur, Geir Kjetsaa, som deltok i sjakk-NM i Skien i 1952. Han fortalte meg hvordan han resonnerte seg fram til å velge bort sjakken.
Sjakk-biografi Grønn berører det store spørsmålet om hva det er som blir igjen etter et menneskeliv. For sin egen del er han klar på at en stor del av hans tankekraft og skaperkraft har gått inn i sjakkpartiene. Et av de mest pussige – og gripende – øyeblikk i boka kommer idet pappesken med Grønns samlete sjakkpartier fra niårsalderen forsvinner, trolig kastet i søpla av en ubetenksom håndverker. Tapet er stort, samtidig som forfatteren må innrømme at hans sjakkspill fra tenårene trolig ikke har all verdens interesse for ettertiden. Og kan man egentlig betrakte et parti sjakk som et åndsverk? Knapt og godt «Sjakken eller livet» er et mylder av anekdoter og sjakkdiagrammer, av personligheter, årstall og gjeve sjakktrekk. All denne informasjonen er fremført i en presis, økonomisk stil, som det sømmer seg en sjakkspiller, økonomi og realisme er jo stilidealer både i sjakk og i skrift. De mange korte stubbene bærer preg av at de har blitt til i møte med Grønns faste sjakkspalte i ukeavisa Dag og Tid.
Det fins mange gode grunner til å lese Dag og Tid, og Grønn er en av dem. Nå har han utgitt en bok der mange av spaltene er samlet, men redigert inn i en sammenheng. Blant annet drøftes sjakkens vesen. Er den kunst, vitenskap eller sport? Boka er spekket med de kuriositetene og anekdotene Grønn fyller sine spalter med, i stedet for å følge visse spill med diagrammer og analyser av vinnersjanser og tapte muligheter. Boka «Sjakken eller livet» kommer etter at han har skrevet rundt 200 spalter siden 2011. Han møtte Dag og Tid-redaktør Svein Gjeråker utenfor matbutikken. Gjerdåker ville gjerne «gjera noko med denne Magnus Carlsen som alle skriv om». Litt seinere sluttet «fuglemannen», en skribent som hadde hatt en fast spalte om norske fugler. Grønn fylte plassen, med fortellinger fra sjakkens fargerike verden. Kan dette være noe å skrive om i år etter år? Selvsagt. Sjakken er full av eksentriske skikkelser og pussige episoder. Som den godeste Grønn har oversikt over. Han har faktisk kostet meg et aldri så lite budsjett til bestilling av kuriøse bøker han har omtalt og som har måttet skaffes til veie.