Les også: Frykter at byggeboomen i Bjørvika gjør at fundamentene på gamle bygårder råtner Fra kartlegging til overvåkning Deler av den eldre bebyggelsen i Bjørvika er nemlig utsatt for betydelig bevegelse og beveger seg oppimot 1, 5 centimeter i året. – Det er denne type ting vi nå får enda bedre oversikt over med de nye dataene, forteller John Dehls, ved NGU. Helt fra tidlig 90-tallet har NGU benyttet seg av data fra satellitter for å få oversikt over grunnen. I første omgang kom dataen fra ERS-1 og ERS-2-satellitter, som samlet inn data hver 35. dag. Fra og med 2008 har de benyttet seg av data fra satellitten Radarsat-2, som samler data hver 24. dag. Dehls forteller at Sentinel-1A og 1B-satellittene hver samler inn et bilde hver 12 dager, noe som betyr at de kan få data hver sjette dag. – Dette gir muligheten til å overvåke områder, fremfor å kartlegge dem, som har vært tilfellet tidligere, sier han. Les også: Norges dyreste gangbru synker Offentlig tilgjengelig I løpet av noen år håper Dehls og kollegene hans på å ha utviklet en automatisk nesten-sanntidsoppdattering utfra satellittbildene.
00 Telefontid Vi har telefontid mandag tom torsdag fra kl 08. 00 til kl 15. 00, og fredager fra kl 8. 00 til 14. 00. Fra 11. 45 til 12. 30 har vi lunsj, da svarer vi ikke telefonen. Legg gjerne igjen en beskjed så ringer vi deg opp igjen.