GJØR NOE: Det finnes mange ting man kan gjøre for klimaet i hverdagen mener leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad. Å sykle til jobb eller skole er bare et av dem. Foto: Matilde Solberg Clemetsen 5 tips til en mer miljøvennlig hverdag Mange er bekymret for klimaproblemene – men hva kan vi egentlig gjøre? Arild Hermstad gir deg fem tips til ting du kan gjøre for å ta bedre vare på klimaet. Tekst og foto: Erika Ribu Klimaproblemene er store, og det kan føles som man ikke kan gjøre noe særlig fra eller til. Politikerne samles år etter år til konferanser og møter, men det virker ikke som de kommer fram til så altfor mye. Den gode nyheten er at vi har muligheten til å gjøre en del uansett. De livene vi lever påvirker klimaet. Store og små valg du tar i hverdagen har påvirkningskraft på verden. Her får du fem gode tips fra leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad: 1. Mat Du spiser mat hver dag. Noe som betyr at du har store muligheter til å påvirke. Noe av det viktigste er å spise mindre kjøtt.
Hva vil du gjøre? Miljøtips i hverdagen - YouTube
2. Lag babymaten selv Lager du babymaten selv istedenfor å kjøpe den i butikken gjør du både miljøet og lommeboka en stor tjeneste. Hvis du i tillegg velger økologiske råvarer har du kommet en lang vei med å redusere familiens klimaavtrykk. Når man handler babymat i butikken får man små porsjoner i emballasje, og det er spesielt denne emballasjen som er en miljøversting. Skulle du kjøpe babymat i butikken pass derfor på å resirkulere denne emballasjen, eller enda bedre: spar den til neste runde med egen-laget babymat. Babyer elsker mos av økologiske gulrøtter, mango og søtpotet, men kan selvsagt eksperimentere med det man måtte ha av frukt og grønt. 3. Kjøp økologiske hudpleieprodukter Også babyer må vaskes og stelles, da er det lurt å investere i økologiske produkter. Dette gjelder både såper og salver. Disse produktene er ikke bare bedre for miljøet, de er også bedre for huden til din baby. Og visste du at noen av disse produktene også er perfekte for voksne? Økologiske hudpleieprodukter kan motvirke utslett og gi en fantastisk myk hud.
Logg inn på Skoleplattform Oslo Publisert: 28. 2. 2019 På Trosterud skole er vi opptatt av å ta vare på miljøet - både gjennom å lære om det og gjøre det i hverdagen. Her er litt informasjon om hva vi gjør på Trosterud skole: Kildesorterer søppel. Hver uke får hvert trinn ansvar for å ha Rusken inne og ute hver uke. Stor Rusken aksjon på våren. 4. trinn drar til Haraldrud gjenbruksstasjon for å lære om hva som skjer med avfallet vårt - og hvordan det blir brukt om igjen. På våren har vi egen Bærekraftdag som arrangeres av Naturfagsgruppa... så lærer vi om bærekraft og miljø i mange fag gjennom alle årene på skolen! Her er noen tips til dere der hjemme: Miljøtips i hverdagen Sorteringsguide for avfall
Det er lett å føle seg maktesløs i møte med så omfattende utfordringer som klimaendringer og globale miljøspørsmål. – Heldigvis finnes det massevis av ting, små og store, du kan gjøre i hverdagen for å ta vare på miljøet, og dermed bidra i klimakampen, forteller Halfrid Hagemoen i Bellona. Her er Bellonas miljøtips til grep du kan ta helt selv: Miljøtips – Grønne innkjøpsvaner: 1. Ikke kjøp ting du ikke trenger 2. Velge miljømerkede produkter (eks. Svanemerket) 3. Velge produkter med lang levetid og lavt energiforbruk 4. Spise mer grønnsaker og mindre kjøtt 5. Kjøpe lokale produkter 6. Spise økologisk mat 7. Bruk handlenett 8. Drikk vann fra springen, unngå flaskevann Miljøtips – Kildesortering og avfallshåndtering 1. Selge eller gi bort ting du ikke trenger 2. Kildesortere avfallet ditt og pant alle flasker og bokser 3. Levere tekstiler, metall-, glass- og farlig avfall til miljøstasjoner 4. Bruke luktesansen før du kaster mat – unngå å kaste unødvendig, bruk restemat. 5. Huske at alt elektronisk avfall må gjenvinnes riktig, mobiltelefonen din inneholder miljøskadelige stoffer og hele 95% av mobiltelefonen kan gjenvinnes 6.
Grønn hverdag utvidet etter hvert arbeidet til også å hjelpe organisasjoner, kommuner og bedrifter til å velge miljøvennlig. Rådsorganisasjoner 14 frivillige organisasjoner utgjorde rådet i Grønn hverdag og var virksomhetens øverste myndighet. Rådsorganisasjonene bidro til dugnaden med å engasjere sine medlemmer i praktisk miljøarbeid. Grønn Hverdags rådsorganisasjoner var: Den Norske Turistforening, Den norske kirke ( Kirkerådet), Det norske hageselskap, Foreningen Norden, Framtiden i våre hender, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, Norges Kvinne- og Familieforbund, Norges Naturvernforbund, Norges speiderforbund, Norges Velforbund, Norske Boligbyggelags Landsforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening og OIKOS - Økologisk Landslag. Økonomi På sitt mest aktive hadde Grønn hverdag rundt ti medarbeidere spredt rundt om i norske byer, i tillegg til hovedkontoret i Oslo, og nettverket hadde over 100 000 individuelle deltakere. Miljøheimevernet/Grønn hverdags virksomhet ble i vesentlig grad finansiert gjennom bevilgninger over Miljøverndepartementet s budsjett.
Regn ut hvor mye du forurenser og se hvor mye det hjelper med bare små miljøtiltak i hverdagen. Gode hverdagstips for et grønnere liv, uten at du trenger å ofre så mye. Vis mer
MILJØ er et av INSPIRIA science centers 3 hovedområder, og har fra tidlig i realiseringsfasen fremstått som et naturlig og selvsagt fokusområde for senterets satsing. Bygget er i seg selv et forbildebygg med tanke på MILJØ, ved at bygget innfrir kravene til passivhusstandarden. Miljøsatsingen viser seg også tydelig i skoletilbudet senteret gir til alle skolene i Østfold. Flere av skoleprogrammene tar for seg kompetansemål i kunnskapsløftet omkring miljø og bærekraftig utvikling. I tillegg er en stor del av hovedutstillingen knyttet opp til hovedområdet miljø, hvor målsettingen med utstillingene er å bevisstgjøre fremtidsholdninger for barn og unge. INSPIRIA science center har et mål om å være: Et foregangsenter for miljø i Norge og Europa Et vitensenter som er oppdatert på ny forskning og forskningsresultater – og da også miljø- og klimaforskning Et kunnskapssenter hvor barn og ungdom lærer om klimaendringer og tiltak for å bedre miljøet lokalt og globalt En aktiv pådriver i samfunnsutviklingen som setter miljø på dagsorden, både på INSPIRIA science center og i utadrettet virksomhet!
All søppel samles opp og leveres til miljøstasjonen, mens hardplasten tas vare på. Foto: Tove Grimsby Sosialt og meningsfullt På Utsira har pappa Tor Erling Skare og Jone på 7 år funnet seg en fjellsprekk med masse plast. Jone har allerede funnet en patronhylse, en kniv, en leke, 11 tau og veldig mange flasker. Alt sammen av plast. Pappa Tor Erling er godt i gang med nok en halvfull sekk. Han forteller at det er flere grunner til at familien liker å bidra til at nærområdet deres blir finere og renere. – For det første er et bra sosialt tiltak. Det er fint å komme seg ut litt sammen med naboer og kjente. Dessuten er det mye søppel som flyter i land på Utsira. Det skjemmer jo strendene fordi det vises veldig godt. Heldigvis har vi mange som er flinke til å organisere strandryddinger her ute, som kystlaget, velforeninger, idrettslag, skole og barnehage. Til sammen får vi rydda ganske mye, forklarer Tor Erling som jobber som styrmann på M/S Utsira. Far og sønn på strandrydding: Tor Erling Skare og Jone (7 år) liker strandrydding.
Les mer om miljøvennlig kjøtt. 9. Spis opp maten Nordmenn kaster i snitt 30 kg mat og 6, 5 kg drikke i året. Selv om dette bare er 4% av maten i vekt så utgjør det 9% av karbonutslippene til en husholdning. Dette kommer av at maten som kastes ofte er lite klimavennlige matvarer som kjøtt og meieriprodukter. Dersom du ikke kaster mat en dag sparer du ikke bare penger, du reduserer også klimagassutslippene med 0, 3 kg. Her finner du tips til hvordan du kan kaste mindre mat 10. Spis sesongens mat Makrell og rabarbrapai om våren. Grønnsaker og jordbær om sommeren. Elgstek og kantareller om høsten. Rotgrønnsaker og eplepai på vinteren. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking (i drivhus), kjøling og oppbevaring av maten, og lang transport av ferskvarer. Sesongmat smaker godt og gir spennende variasjon i kostholdet gjennom året. Sesongkalendre finner du på diverse matapper, blogger og nettsider. Se for eksempel denne sesongkalenderen laget av Økologisk Norge (Oikos).