De setter først plantene i mikropotter og etter hvert bytter de ut mikropottene med større potter. – Det har gjort at vi har plass til fem ganger så mange planter i drivhusene våre som før. Dette er Skogplanter alene om å gjøre i Norge. En annen ting de er alene om er å behandle plantene med ikke-kjemiske alternativer. Snutebillen er et stort problem for plantene i skogen, noe man ofte bruker kjemiske midler for å bli kvitt. Skogplanter bruker voks. – Vi har de siste årene dekket planten nederst med voks. Dette virker i to år, sier Smedstuen.
Vi tilbyr arbeid innen trearbeid, kjøkkenlakkering, overflatebehandling, pakking, montering, kantine, snekkerarbeid og diverse industriproduksjon. Vi holder til på Vear i lyse og hyggelige lokaler. Her har vi holdt til siden etableringen i 1988. S… Les mere Johnsen Trevare ble etablert i Skien 1939. Bedriften har solide tradisjoner innen møbelproduksjon, med spesialisering innen produksjon av pianokrakker.
Hei! Naboen skal nå hogge sin sitka-skog som står helt inntil tomtegrensen vår og som har gitt oss verdifull skjerming mot innsyn og vind. Har forsøkt å overtale ham til å spare de trærne som står tettest mot oss, uten hell. Vi vurderer derfor å plante en ny rekke av trær på vår tomt i stedet. Det må være bartrær, siden de er grønne også om vinteren. Spørsmålet er hvilke trær som vil være egnet, og hvor man får tak i dem. Det er snakk om en 10-15 trær tilsammen. Tomten ligger i sunnhordland, inn mot en fjord, og er frodig begrodd av løvskog og furuskog ellers. Det beste ville selvsagt være å plante ny sitka, men det medfører noen utfordringer siden den er svartelistet og man må søke om det. Er det dog en mulighet for å få gjennom en søknad når det allerede står store mengder sitkaskog der fra før? Er det noen gode alternative bartrær som vokser like raskt som sitka? Kan man få kjøpt ungtrær som er av en viss størrelse noe sted? Hvor i så fall? Mange takk for svar Svar: Hvis vi forstår det riktig så gjelder dette en boligtomt, og for private hager trenger man ikke å søke om tillatelse til planting av utenlandske treslag som sitkagran.
Befolkningen hadde også økt sterkt, og i tillegg vokste det frem industri som også ville nyttiggjøre seg av trelast i mindre dimensjoner. – En rekke tiltak ble satt i verk for å øke tilveksten i skogene. Det ble viktig å sørge for at avgangen av skogsvirke ikke skulle overstige nettotilveksten over tid. Basert på Skogkommisjonen av 1951 skrev L. K. Storhaug i 1964 at det var viktig å sette seg et langsiktig mål: Skogenes produksjonsevne skulle fordobles innen 100 år! Den årlige tilveksten var på den tiden 13 millioner kubikkmeter. Med skogreising, planting og andre tiltak skulle produksjonsevnen om 70 til 100 år komme opp i hele 24 millioner kubikkmeter tømmer. I årene som fulgte har mekaniseringen og effektiviseringen av skogbruket utviklet seg voldsomt. Likevel har skogene vokst mye. Ifølge Landsskogtakseringens data nådde Norges skoger under barskoggrensen målet som ble satt i 1964 allerede i 2002. Siden den gang har den årlige tilveksten variert rundt 25 millioner kubikkmeter, og den har økt for både gran, furu og løvtrær.