Vask stekepannen etter bruk Gammelt fett i stekepannen inneholder ofte rester av brente partikler samt kan sette i gang en oksidasjon av den nye oljen/fettet, som kan ha negativ effekt på helsen. Vær derfor nøye med å vaske stekepannen etter bruk. Slik får du best stekeresultat Ta ut kjøttet fra kjøleskapet i god tid, slik at det er temperert og ikke senker temperaturen for mye når det legges i stekepannen. Tørk av kjøttet med tørkepapir for å unngå spruting, og får å få pen stekeoverflate. Ikke legg for mye i pannen av gangen. Da vil kjøttet bli mer kokt enn stekt. Sist oppdatert: 30. november 2018.
Den kan brukes i salt bakst som brød, pizzadeig og lignende. Men ikke bruk den i kakerøren, da blir det fort en bismak som ikke passer i sjokoladekaken. Olivenoljen inneholder mye omega 9, hele 70-80 prosent er oljesyre, en gunstig omega 9-fettsyre. Denne er egnet til å senke kolestrolnivået i blodet og hindre hjerte- og karsykdom. Rapsoljen trekkes frem som «den norske olivenoljen». Den er kjent for å være svært sunn og har mer omega 3-fettsyrer enn lignende oljer som mais- og solsikkeoljer. Rapsoljen finnes i ulike varianter, den vanlige egner seg godt til steking også på høy temperatur. Den kaldpressede varianten er til bruk i dressinger, til å dyppe brød i, helle noen dråper over maten og lignende. - Trenger bare to oljer HOLDER MED TO: En raffinert rapsolje som passer til steking og en kaldpresset olivenolje til å bruke i maten er alt du trenger på kjøkkenet. Foto: Foto: Gro Strømsheim Raffinert og uraffinert olje Uraffinerte oljer eller kaldpressede oljer er fremstilt uten oppvarming eller bruk av kjemikalier.
Dette vet jeg at mange lurer på. Det viktigste du bør gjøre når du steker, er å ikke bruke for høy temperatur. Da skjer det nemlig en oksidering (harskning) av oljen, og det dannes ugunstige stoffer. Jo mer flerumettet fett det er i en type olje, jo lettere skjer det en oksidering. Derfor bør du velge oljer med lite flerumettet fett når du steker, for eksempel olivenolje eller rapsolje. Du kan også bruke flytende margarin. Margarin inneholder melkepulver som blir brunt ved høy temperatur. Dette gjør det enklere å se når fettet er varmt nok til å begynne å steke. Det samme gjelder smør, som også gir en god smak og stekeskorpe. Selv om smør inneholder en del mettet fett, er det lite av dette fettet som trenger inn i maten når du for eksempel steker et stykke kjøtt eller fisk. Kaldpressede oljer er supert å bruke i kalde retter, for eksempel over salaten, i guacamole el. Men når du varmer opp kaldpressede oljer kan de få en ganske utpreget smak, så til steking er det bedre å bruke olje som ikke er kaldpresset.
Oppbevar oljene mørkt og kaldt for lengst holdbarhetog sett toppen på flasken på umiddelbart etter ferdig bruk. Oppbevarer du olivenoljen i romtemperatur, så er det best om du bruker den opp innen 4 uker etter åpning. Kjøp derfor små flasker eller fyll over på små, lystette karafler.
Stekeoljer bør være varmestabile og ikke dekomponere under oppvarming. Man bør helst ikke steke eller fritere ved høyere temperatur enn 180 °C av hensyn til oljedekomponering. Vask stekepannen! Generelt kan en si at jo mer flerumettet oljen er, jo mer er den utsatt for oksidasjon og påfølgende nedbryting. Steking foregår imidlertid over relativt kort tid, og oljen forandres svært lite. Gammelt fett i stekepannen kan imidlertid raskt kunne sette i gang oksidasjon av ny olje. Vær derfor nøye med å vaske stekepannen etter bruk. Bruker mye olje Det finnes et stort antall matoljer og matmargariner på det norske markedet. Butikkene selger mer olje på bekostning av margarintyper og smør. Disse oljene er stort sett produsert på basis av vegetabilske råstoffer. Oliven-, soya-, mais- og solsikkeolje er vanligst. Olivenolje øker mest selv om den har høyest gjennomsnittspris per liter. Lite PAH Mattilsynet har tidligere analysert mange vegetabilske oljer - både kaldpressede og raffinerte - på det norske markedet for det kreftframkallende stoffet PAH, men fant generelt svært lave nivåer.
Det er i dag et enormt utvalg av ulike oljer, margarintyper - både i flytende og fast form, og smør. Hva slags fett er egentlig best egnet til steking? Og er noen av dem sunnere enn andre? Smør for smak og margarin for resultat Å steke maten i smør gir en god, nøtteaktig smak og en fin stekekorpe, gitt at steketemperaturen ikke blir for høy. Smør tåler nemlig ikke like varm temperatur som margarin og olje. Ved sterk oppvarming vil smør felle ut proteinrester fra melk/fløte. Disse proteinrestene blir fort brent og smaker ikke spesielt godt, smør har derfor ikke de beste egenskapene for steking. Smør egner seg ved forsiktig steking (lavere temperatur). Å ofte få i seg mye brente partikler i maten og/heller hardt stekt mat er heller ikke sunt. Det dannes nemlig noen helseskadelige stoffer. Men å få i seg litt godt stekt eller brent mat en gang i blant er ikke farlig. Det er først når du har et regelmessig inntak av i overkant godt stekt mat, over lengre tid, det kan være helseskadelig. Margarin tåler som sagt høyere temperaturer og har derfor gode stekeegenskaper, så lenge du bruker en type som egner seg til steking - dette vil stå på forpakningen.
Uansett om vi bruker smør, margarin eller olje, bør vi unngå for høy steketemperatur. Et godt råd er å se på smøret eller margarinens farge når du skal steke. Når det smeltede smøret/margarinen har en lysebrun farge, er temperaturen cirka 200 ⁰C og passe til steking. Når det har en mørkebrun farge er temperaturen rundt 300 ⁰C, og egentlig for høy til steking, med unntak hvis kjøttet kun skal brunes raskt. Margarin tåler høyere temperaturer og egner seg bedre til steking ENN SMØR. For øvrig anbefaler helsemyndighetene at man til hverdags heller velger planteoljer, flytende og myk margarin fremfor hard margarin og smør. Dette er fordi det vil bidra til å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet, altså mer umettet fett enn mettet fett. Rent kjøtt og fisk suger til seg svært lite fett fra stekepanna, uansett hvilket fett du steker i. Panerer du derimot kjøttet eller fisken i mel eller lignende, vil det ta opp mye av fettet. >> Lær mer om matvaregruppen smør, margarin og oljer her. Olje til steking?
Hvis du synes det er vanskelig å vite om oljen er varm nok til å steke i, så er tipset fra von Krogh å ha i en liten smørklatt. Når smøret freser så har oljen rett temperatur. Ernæringsfysiologen ser ingen spesiell grunn til å bruke mais- eller solsikkeoljer. - Siden rapsoljen har så mye større andel av omega 3 så er den det beste valget. Den eneste oljen som har en enda høyere andel av omega 3 er linfrøoljen. - Men den er ikke egnet til å steke i eller lage mat med, den passer bedre som smakstilsetning eller kosttilskudd. Nordmenn kjøper rapsolje Norske forbrukere ser ut til å være enig med ernæringsfysiologen. Tidligere var olivenoljen den mest solgte i Norge, men på slutten av 2012 gikk rapsoljen forbi og er nå den mest solgte matoljen med en andel på litt over 30 prosent. Gode råd om olje Olje bør oppbevares mørkt og kaldt Den holdes seg bedre på glassflaske enn i plast Fersk matolje bør brukes innen ett år, forutsatt kjølig oppbevaring Vask stekepannen med såpe etter bruk. Fettrester i pannen setter gang en harskningsprosess som akselerer neste gang du bruker pannen.
Spesialoljer I den store jungelen av oljer kan det også dukke opp oljer som sesamolje og valnøttolje. Disse oljene egner seg ikke til steking, fordi de er kostbare, har kraftig smak og et høyt innhold av flerumettet fett. De er imidlertidig gode å bruke som smaksettere i mat, for eksempel i wok-retter. Husk Hvis du skal velge deg to oljer som skal gå til det meste, er rapsolje og en uraffinert olivenolje gode valg. Rapsolje er nøytral på smak og kan benyttes til de fleste retter, og en kaldpresset olivenolje kan brukes som smaksetter.