Oppdaterte gullpriser Denne oversikten viser gjeldende gullpris i dollar pr. unse, og gir deg muligheten til å studere den historiske utviklingen av gullprisen de siste 5 årene. GULLPRIS UNSE – Pris siste 24 timer Gullprisen oppdateres automatisk, og viser USD pr. unse. GULLPRIS UNSE – Pris siste 5 dager GULLPRIS UNSE – Pris siste tre måneder GULLPRIS UNSE – Pris siste år GULLPRIS UNSE – Pris siste 5 år Alle gullpriser oppdateres automatisk. tar ikke ansvar for feil i gullpriser, feil i historiske gullpriser eller tap på grunn av feilaktig gullpris.
Her kan du se flere kart over norske breer før og nå: Platåbreen Gihtsejiegŋa i Tysfjord kommune, Norges 14. største isbre med et areal av 23 km2 i 2003. De to gradteigskartene M10 Tysfjord og M11 Hellemobotn viser breen i 1914 med et areal på cirka 40 km2. Begge kartene ble publisert av Norges geografiske oppmåling (Kartverket) i 1917. Moderne topografisk kart fra Kartverket. Området rundt isbreen Veikdalsisen (Viejekjiegŋa) i Hamarøy og Sørfold kommuner. Bildet øverst er sammensatt av deler av fire gradteigskart: M11 Hellemobotn, M12 Riddoalgge (Linnajavrre), L11 Nordfold og L12 Sörfold (publisert av Norges geografiske oppmåling (Kartverket) i perioden 1911-1917). Breutbredelsen ble oppmålt i perioden 1906-1915. Moderne topografisk kart fra Kartverket. Platåbreene Vestre og Østre Svartisen ble kartlagt i perioden 1894-1905. Bildet øverst viser et utsnitt tatt fra gradteigskartene J15 Svartisen (publisert i 1901) og K15 Dunderlandsdalen (publisert i 1902). Moderne topografisk kart fra Kartverket.
Gradteigskartene for Nord-Norge ble oppmålt og laget først, mens Sør-Norge fulgte fra 1910-tallet, der kartene erstattet de eldre, såkalte rektangelkartene. Målebordsmetoden Oppmålingen av landet og breene i felt foregikk ved hjelp av målebordsmetoden. Landmålerne plasserte et målebord på et sted i terrenget med kjente geografiske koordinater og brukte kikkert og linjal til å tegne inn terrengdetaljene langs siktelinjer mot andre punkter. Under oppmålingen av gradteigskartene ble landskapet også fotografert, ofte fra samme sted der målingene ble foretatt. Bildene skulle være et hjelpemiddel når de endelige kartene skulle tegnes ut. Bilder som dokumenterer kartleggingene ligger i dag i Kartverkets arkiv, og skannede kopier kan fås fra Nasjonalbiblioteket. Vårt arbeid har dratt stor nytte av at Kartverket har digitalisert og tilgjengeliggjort arkivet sitt. Skille mellom snø og is En isbre er en masse av is og snø som er eller har vært i bevegelse. Når vi kartlegger breer, vil vi ha med alt av isen, men helst ikke rester fra vinterens snø utenfor breen, for det kan overestimere brearealet.