Strikking Historie I Norge | Kronikk: Strikking – Vår Bortgjemte Nasjonale Stolthet
Den første kjente norske strikker er Lisbet Pedersdatter. I 1634 ble hun anklaget for trolldom, og i rettsprotokollen står det at hun blant annet livberget seg ved strikking. På 1600-tallet spredte strikkingen seg, men nådde mange norske bygder først århundre etter. Med Napoleonskrigen kom handelsblokade og etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 ble hjemmeproduksjon av ull viktig. De stedsegne mønster som norske strikkere og strikkedesignere fortsatt strikker og videreutvikler i dag kom på denne tiden. På slutten av 1800-tallet inngikk den lokale mønsterrikdommen i en generell interesse for nasjonal folkekultur. Disse ble samlet og utgitt av Annichen Sibbern Bøhn i 1928, og dannet dermed grunnlaget for senere bruk og videreutvikling av mønstrene. Å ikke fryse ble norsk I mellomkrigstiden var strikking både mote og nasjonalfølelse. Strikking holdt hjulene i gang for norsk tekstilindustri i vanskeligheter. De varme og fleksible plaggene ble tatt i bruk i den voksende interessen for friluftsliv.
- Hotell i norge
- Kronikk: Strikking – vår bortgjemte nasjonale stolthet
- Strikking historie i norme afnor
- Strikking historie i norme iso
- Blogger i norge
- Rundtur i norge
Hotell i norge
– Hva er viktigst med boka? – Det viktigste med boka er å formidle dette. Strikkehistorien har vært dårlig dokumentert, blant annet vet vi lite om at Rogaland har vært et produksjonssenter uten sidestykke – fra gammelt av. Men man har ikke en typisk Fana- eller Setesdalsmønster eller noe som binder seg til regionen der, så dette hoppes bare over i historiefortellingen. Men det har vært et viktig produksjonssenter. Den første strikkemaskinen ble faktisk oppfunnet på 1500-tallet i England, opplyser hun. Selburosen blir oppfattet som veldig norsk. Så vi har helt klart tatt eierskap. Men den kommer fra dekor i Midt-Østen, fra fliser og slikt. Slik som andre kjente mønstre vi bruker i folkedrakter. Antrekk fra Makeløs, Kristin E. Halkjelsvik, strikk fra Sidsel J. Høivik. Foto: Anina Maria Gentil-Theodorsen. Selburosen fra Midt-Østen – Har vi en tilsvarende kultur som for eksempel Færøyene, der mønsteret ikke handlet om dekor med hvilken klan du hørte til? – Vi importerte tidlig mønstre fra Island og Færøyene som igjen er blitt tatt opp av norske produsenter som for eksempel Devold, men da er de omtalt som enten Færøy-gensere eller Islender.
Kronikk: Strikking – vår bortgjemte nasjonale stolthet
Her var ikke mønstrene det viktigste, men det var et poeng at de var dobbeltstrikket med to farger. – Men Selburosen er vel norsk? Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp setter opp hemmelige blikk i campingstolene. – Den er nok ikke det. Den blir oppfattet som veldig norsk. Men den er jo veldig lett å forvandle til strikkemønster, og Norsk Husflidslag har tatt den som sitt symbol, det samme med Statoil, som hadde den en periode – så vi føler at vi eier den. Det er ingen andre som har turt å ta den på samme måte, sier Klepp. Strikkehistorien har vært dårlig dokumentert, blant annet vet vi lite om at Rogaland har vært et produksjonssenter uten sidestykke – fra gammelt av. Dolce&Gabbana + Bokodden-rosen Bukkhånrosen er også flott. Tobiasson minner om Dolce&Gabbana-kolleksjonen i 2011 som besto av flere antrekk i norsk strikk. De brukte den. – Vi ser jo også at Kari Traa har tatt eierskap til Selburosen. Det er morsomt. Den norske klesdesigneren Julie Skarland har også brukt den, avslutter Tone Skårdal Tobiasson.
Strikking historie i norme afnor
Strikking – en gammel tradisjon som aldri går av moten Som du kanskje har fått med deg, så er strikking mer «in» enn noen gang. Til og med gutter strikker nå, og synes det er kult. I dette innlegget tenkte vi å gi deg et lite innblikk i historikken til strikking. Ingen vet nøyaktig hvor lenge strikking har eksistert, men de eldste funnene stammer fra Midtøsten og Egypt. Man antar at araberne tok teknikken med seg videre til Europa, og på 1200-tallet var strikking et etablert håndverk i Frankrike. På 1600-tallet nådde strikking Norge, og det ble raskt populært, fordi det var lett å lære, portabelt og krevde ikke store investeringer. Strikkepinner kunne folk lage seg selv, og saueull var tilgjengelig for de fleste. Strikketeknikken spredte seg raskt. Den første norske strikkersken vi vet om satt fengslet i Stavanger i 1634, og var anklaget for trolldom. Hun livnærte seg ved å strikke strømper i fengselet og selge dem videre. På 1800-tallet begynte ulike områder å utvikle sine egne mønstre.
Strikking historie i norme iso
Den ikke er karbontestet ennå – så vi venter fortsatt på svaret, sier hun. Men hun bekrefter altså at forskningsmaterialet ikke har vært helt presist i sin formidling. Strikking, «slow fashion» Fra å være håndverk, er strikking blitt en nyttebasert hobby. I dag handler også begrepet «slow fashion», om det samme som kortreist mat eller ølbrygging. Strikking handler om «mindfulness», verdifull «egentid» og har fått hipster-status, skal vi tro Margaretha Finseth, design- og bransmanager i House of Yarn, Nordens største leverandør av garn til håndstrikk. Hun kan opplyse at opp mot en million strikkepinner sendes ut fra lageret deres i Oltedal årlig. Tone Skårdal Tobiasson begrunner strikkebølgen blant annet med at klesbutikker er blitt veldig like. – Det får verdi å skape noe selv, lage noe som er «ditt» isteden for å raske med seg et billig kjøp. Det føles bra, sier hun. Over 4000 tonn norsk ull produseres i året, og Norge har klart størst produksjon blant de nordiske landene. Foto: Tone Skårdal Tobiasson.
Blogger i norge
- Bo i norge
- Strikking historie i norme iso 9001
- Rundtur i norge
- Herskap & Tjenere - Galleriet
- Strikking historie i norge
- NHO Reiseliv-direktøren frykter krisesommer for byhotellene | Finansavisen
Rundtur i norge
De var kostbare, og ble ofte gitt bort som gaver. Dette tyder på at strikketeknikken har hatt utbredelse i høyere sosiale lag. Økt tilgang på bomull gjorde strikkingen anvendelig innen nye bruksområder. Den økte fastheten til bomullsgarnet ga andre og større muligheter til mønstre. Fra første halvdel av 1800-tallet er det bevart kunstferdige arbeider i ulike teknikker strikket på synålspinner: vesker og pengepunger med flerfargede glassperler, hodekapper, sjal, sengetepper og ulike blondeeffekter Mens overklassens kvinner strikket for fornøyelsens skyld, fantes det på 1600- og1700-tallet kvinner i andre sosiale lag som livnæret seg av strikking. Utover 1800-tallet var strikking i byene for en stor del inspirert av internasjonale motetendenser, mens det på landsbygda utviklet seg videre til stedegne strikketradisjoner. Strikking på landsbygda Strikketrøyer av ull var blant de mest dekorative plaggene som ble brukt på bygdene på 1800-tallet. De er strikket av tynt ullgarn og skiller seg fra de eksklusive nattrøyene av silke.
