Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
For mye transfettsyrer i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL-kolesterolet – «det dårlige kolesterolet», og reduserer HDL-kolesterolet – «det gode kolesterolet». Et høyt inntak av transfett øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer (1, 2). Transfettsyrer kommer fra to kilder: 1. Industriell prosessering ü Når oljer herdes dannes umettete fettsyrene om til mettet fett. Hvis fettet bare blir delvis herdet vil noe av oljen omdannes til mettet fett, mens resten vil omdannes til transfett. ü Ved fullherding av fett, vil det derimot bare dannes «vanlig» mettet fett som ikke har samme uheldige effekt på helsen som transfett. ü Transfett benyttes i matvarer fordi slikt fett har en fastere og mer smørevennlig konsistens enn de opprinnelige vegetabilske og marine oljene. Slike produkter vil også bli rimeligere på grunn av at de har lengre holdbarhet (er mindre utsatt for oksidering/harskning). 2. Dannes naturlig ved bakteriell omdanning av umettede fettsyrer i vommen til drøvtyggere ü Finnes naturlig i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere (meieriprodukter inneholder naturlig 3-4 E% transfettsyrer).
Vær oppmerksom på betegnelsen «delvis herdet», da det i disse varene kan skjule seg farlig transfett. Flerumettet fett finner vi mye av i råvarer som fet fisk, valnøtter og soyaolje. Ved hjelp av oppbygging kan man finne ut fettypen Det er vanlig å benevne fettsyrer ut fra antall karbonatomer i kjeden, antall umettede bindinger og hvilken plassering bindingene har. For å oppgi hvor den umettede bindingen er plassert i karbonkjeden, teller man karbonatomer fra den ene enden av kjeden. Omega-3 Når den første umettede bindingen er ved karbonatom tre regnet fra omega-enden av kjeden, kalles den en omega-3-fettsyre (eller n-3-fettsyre). Omega-6 Når den første umettede bindingen er ved karbonatom 6, er det en omega-6-fettsyre, og ved karbonatom 9 en omega-9-fettsyre. En fettsyre med 18 karbonatomer og tre umettede bindninger, hvor den første er plassert ved karbonatom 3 fra omegaenden, benevnes C 18:3 omega-3. I fett fra drøvtyggere, som finnes i melk og kjøtt, er det en stor andel mettet fett, mens det i fet fisk og de fleste planteoljer er mye flerumettet fett.
For vel fem år siden kunne vi lese at daværende Helseminister Jonas Gahr Støre vill gå til kamp mot det industrielt framstilte transfettet, og forby matvarer som inneholder mer enn to prosent av den farlige fettypen. Hvordan er dagens fettinntak bant nordmenn, og hva er status på kostens innhold av transfett? Kroppen trenger fett Kroppen behøver fett for å fungere, fett finnes i alle celler i kroppen og er vårt viktigste energilager. I tillegg virker fettvevet isolerende og bidrar til jevn kroppstemperatur, samtidig som det beskytter indre organer mot støt. Fett tilfører også livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer. For ikke å glemme hvor viktig det er for smak og konsistens i maten. I maten finnes fett i varierende mengde i mange forskjellige matvarer. Det finnes naturligvis i matoljer, smør og margarin, men også i kjøtt, fisk, korn, nøtter og meieriprodukter. De ulike matvarene bidrar med ulike typer fett, vet du forskjellen? Grovt sett kan vi dele fett i mettet og umettet.
- Deltakerne i studien med forhøyet inntak av transfett, hadde opp til 48 prosent høyere risiko for depresjon sammenlignet med de som ikke fikk i seg dette fettet. Det opplyser førsteamanuensis Almudena Sánchez-Villegas i forebyggende medisin ved University of Las Palmas. Han er førsteforfatter på studien, som er publisert i PLoS ONE. Noe mer som påvirker resultatene? Det er verdt å merke seg at deltakerne hadde et lavt gjennomsnittsinntak av transfett (se faktaboks). Transfettet utgjorde bare 0, 4 prosent av det totale energiinntaket, ifølge en pressemelding fra Public Library of Science. Den totale fettandelen av kostholdet utgjorde i snitt 36, 7 prosent. Enumettet fett var største bidragsyter (15, 7 prosent). Deltakerne kommer fra et område der man gjerne spiser middelhavspreget, med blant annet fisk, bønner/erter, kjøtt, frukt, brød, meieriprodukter og grønnsaker. Hovedkilder til transfett var naturlige, i form av produkter som ost og helmelk, som stod for en andel på 60 prosent. - Studien er utvilsomt interessant, men en andel på kun 0, 4 prosent transfett av totalt daglig energiinntak, er veldig lavt.
2) Mer sunt fett Mettet fett bør erstattes med matvarer som inneholder sunne og fler-umettede fettsyrer. Det finner du mye av i fet fisk som ørret og laks, eller olivenolje. Med riktig bruk av oljer til matlaging kan du få både sunnere og mer velsmakende måltider. Les mer her: Den store olje-guiden 3) Velg lettmelk Dersom du drikker melk hver dag bør du velge ekstra lett melk eller skummet melk, som inneholder mindre mettet fett. 4) Se opp for transfett Selv om transfett er på vei ut i mange norske matvarer, finnes det fortsatt noen store syndere i butikkhyllene. Vær ekstra skeptisk til bakevarer med lang holdbarhetstid, les innholdsdeklarasjonen og se etter uttrykk som "delvis hydrogenert" eller "delvis herdet" fett eller olje. 5) Bruk riktig stekefett Dropp meierismør i stekepannen. En mild olivenolje, rapsolje eller jordnøttolje passer godt som erstatning. En teflonpanne trenger også mye mindre fett enn andre stekepanner. Les mer her: Slik blir du mett med riktig fett Lyst til å diskutere?
I del2 går vi igjennom hvilke matvarer som inneholder transfett og hva man bør gjøre. I del 1 går vi igjennom hva transfett er, hvordan det virker og hva slags skade transfett kan gjøre. See All See More
Fett isolerer indre organer, er med på å lage kroppens hormoner og å bygge opp cellemembran, sier hun til KK. I tillegg tar fettet opp og frakter fettløselige vitaminer som A, D, E og K. Alle disse forholdene har noe med stoffskiftet vårt å gjøre - og dermed også forbrenning. Hvis det er for lite fett tilstede i kosten vår, vil ikke stoffskiftet vårt fungere optimalt, sier hun og fortsetter: - Dette gjelder også for karbohydrat og protein. Derfor vil de aller fleste av oss ha best utbytte i lengden av et balansert kosthold og et balansert liv bestående av ikke altfor mye stress, litt aktivitet hver dag (og av og til mer), jevnt påfyll av vanlig mat bestående av både fett, karbohydrat og protein, pluss en dæsj med tran hver dag. LES OGSÅ: Hvorfor foretrekker vi usunn mat?
Det umettede fettet finnes både som en- og flerumettet. Enumettede fettsyrer kommer hovedsakelig fra planteriket (olivenolje, rapsolje, nøtter) og er mykt i kjøleskaptemperatur. Det flerumettede fettet er flytende i kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra planteriket (solsikke- og maisolje) og fra fet fisk (laks, sild, makrell etc. ). Umettet fett har en gunstig effekt på kolesterolet ved at det senker LDL- og totalkolesterolet. Mettede fettsyrer finnes i fett som er hardt ved kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra dyreriket (kjøtt og meieriprodukter), mens palmeolje og kokosfett utgjør noen av de viktigste kildene til mettet fett fra planteriket. For mye mettet fett i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL- og totalkolesterolet. I kategorien mettet fett finner vi også transfett. Transfettsyrer har omtrent samme negative effekt på kolesterolet som mettede fettsyrer, det er også hardt ved kjøleskaptemperatur, og finnes fortrinnsvis i kaker, kjeks, butterdeigsbaserte varer og i varierende grad i frityroljer og gjenbruk av disse oljene.