Hva Er Verst For Miljøet - Dette Skader Miljøet Mest - Trd.By

Norge, med sine 10, 3 tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger, ligger tre ganger over det globale gjennomsnittet på 3, 4 tonn CO 2 -ekvivalenter per innbygger. Resultatene for de enkelte landene gjenspeiler også hvor de får elektrisiteten sin fra. Forekomsten av atom- eller vannkraft i land som Sverige, Frankrike, Japan og Norge betyr at disse landene har lavere karbonavtrykk enn land som har like stor gjennomsnittsinntekt, men som har større andel fossilt brensel i energisammensetningen. Derfor kommer en betydelig del av virkningene fra innbyggerne i Sverige og Frankrike fra import (65 og 51 prosent), fordi produktene som importeres stort sett er produsert med fossilt brensel. Les også: Snarvei til CO 2 -lagring Enorm database Forskerne er avhengige av en ekstremt stort og detaljert database som NTNU har utviklet i samarbeid med kolleger fra Nederland, Østerrike, Tyskland, Tsjekkia og Danmark. Den heter EXIOBASE. Databasen beskriver verdensøkonomien for 43 land, fem resten-av-verden-regioner og 200 produktsektorer.

1. Forbruket vårt er verst for miljøet
2. Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet
3. Disse matvarene er miljøverstinger | Godt.no
4. Pods eller kaffekanna - Hva er verst for miljøet? — Norð Bakeri & Brenneri
5. Matsvinn eller plastavfall – Hva er verst for miljøet? – NRK

Forbruket vårt er verst for miljøet

Og nei, det kan ikke stemme, uavhengig av all verdens resirkulering, at Nespressokapsler er mer miljøvennlig. Hverken lokalt, under frakt, produksjon eller brygging. Kilder:

Enorm utregning: Så ille er kjøtt for miljøet

Disse matvarene er miljøverstinger | Godt.no

Å lage bearbeidet mat krever energi, råstoffer og vann for å dyrke råvarer, sende dem til prosessering, produsere de bearbeidede matvarene og deretter pakke det endelige produktet. Dette er spesielt dårlige nyheter når det kommer til sjokolade, som er blant de mest vannkrevende produktene vi kan kjøpe. Det krever sjokkerende 17. 000 liter vann for å produsere én kilo sjokolade. Rikere land, større konsekvenser Forskerne har også sett på miljøkonsekvenser per innbygger i hvert land. CO2-ekvivalenter Statistikk over klimagassutslipp omfatter både karbondioksid (CO 2), metan (CH 4), lystgass (N 2 O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF 6). For å kunne sammenligne disse gassenes evne til å varme opp atmosfæren, regnes de om til CO 2 -verdier. Mengdene kalles CO 2 -ekvivalenter. Alle utslipp kan da sammenlignes direkte fordi de får samme enhet. Kilde: Informasjonen er noen ganger overraskende. Hver innbygger i Luxembourg har et økologisk fotavtrykk omtrent på størrelse med det hver innbygger i USA har.

Trær og planter er kilde til oppfanging av karbon og det er derfor viktig for miljøet å hindre avskoging. Siden vi nå hogger ned mer trær enn vi planter så mister vi muligheten til å samle opp karbonen vi slipper ut. Klimaendringer Menneskers klimautslipp smelter snø og is, varmer opp havet og sørger for at havet har steget. For både natur og mennesker er konsekvensene store og særlig i fattige land. Hvilke klimaendringer snakker vi om? Temperaturen på kloden stiger De siste tre tiåene har vært varmere enn det forrige. FNs klimapanel mener at opppvarmingen over land vil bli større enn oppvarmingen over hav i årene som kommer. Havet stiger Økt temperatur i havet og smelting av isbreer er hovedårsaken til at havet stiger. FNs klimapanel tror havet vil stige raskere fra nå av enn det har gjort de siste 30 årene. Havet blir surere Havet tar opp og lagrer rundt 20 prosent av C02-utslippene og dette hindrer at CO2-en slippes ut i atmosfæren. Jo surere havet er blir det dårligere å ta opp CO2.

Pods eller kaffekanna - Hva er verst for miljøet? — Norð Bakeri & Brenneri

Produksjon av storfekjøtt krever mye vann fordi kuer spiser korn som trenger vann for å vokse. Det brukes omtrent 15. 415 liter vann for å produsere én kilo storfekjøtt. Å produsere meieriprodukter krever like mye vann. Det trengs over 15 000 liter vann for å produsere én kilo storfekjøtt. Foto: symbiot / Shutterstock / NTB scanpix En gruppe nederlandske forskere så på forskjellen mellom å produsere en liter soyamelk mot en liter kumelk. Det krevde 297 liter vann for å lage soyamelk, mens én liter kumelk er på cirka 1050 liter. Ferdigmat krever også et uforholdsmessig høyt vannforbruk, sier Ivanova. Sjokolade er blant de mest vannkrevende produktene vi kan kjøpe. Det krever sjokkerende 17. 000 liter vann for å produsere én kilo sjokolade. Dette er filmen som får unge til å droppe kjøtt. Ta buss og spis grønt Jo rikere et land er, desto mer forbruker innbyggerne. Jo mer en person forbruker, desto større er personens innvirkning på planeten. – Landene med høyest forbruk har omtrent 5, 5 ganger høyere miljøbelastning enn verdensgjennomsnittet, sier hun.

Klimaeffekt av større tiltak Noen konklusjoner: Å droppe en lang flyreise gir svært stor klimagevinst. I eksempelet over har vi brukt en tur/retur-reise mellom Gardermoen og Florida. Er dere flere som reiser, kan du gange utslippsbesparelsen med antall reisende. I motsetning til de andre tiltakene i grafen over vil du imidlertid bare oppnå klimabesparelsen én gang (når du dropper flyturen), mens de andre tiltakene gir besparelser hvert år sammenlignet med alternativet. Å erstatte en fossilbil med elbil gir stor klimaeffekt, også når vi tar hensyn til utslipp fra elbilens strømforbruk. Har du oljefyr, kan du kutte klimagassutslippene mye ved å erstatte den med noe annet. Andre gevinster Noen av tiltakene som har relativt sett liten klimaeffekt, har stor betydning på andre miljøområder. Kildesortering, for eksempel, betyr tilsynelatende lite for klimaet, men det er fordi vi har kommet såpass langt i Norge med avfallshåndtering, blant annet gjennom forbud mot deponering av avfall. Tidligere var klimagassutslipp fra søppeldeponier et stort problem.

Matsvinn eller plastavfall – Hva er verst for miljøet? – NRK

• Klima og klimaendringer - Miljøagentene
• Utbetaling av lønn i kommunen tekst
• Høyskolen kristiania biomedisin

Disse utslippene er til gjengjeld veldig store. Gjør folk de riktige tingene? TNS Gallup spør hvert år folk blant annet om hva de har gjort for å begrense sin egen belastning på klimaet. Svarene fra 2016-utgaven framgår av figuren over. Her er bildet litt blandet. Alle de som kildesorterer for klimaet bør fortsette å kildesortere, men trenger ikke tro at de redder kloden fra klimakatastrofe. Derimot er de som reduserer det materielle forbruket eller kjører mer kollektivt, inne på rett spor. Det samme gjelder de som spiser mindre storfekjøtt eller gjør boligen mer energieffektiv. All honnør også til de 16 prosentene som sier de har redusert antall flyreiser av hensyn til klimaet. Dessverre er det ikke flere av dem, noe som forklarer økningen i flytrafikk. Flytrafikk er et veldig godt eksempel på at individuelle handlinger ikke er tilstrekkelig. Hovedgrunnen til at folk flyr stadig mer, er at det er billig og enkelt, også sammenliknet med andre transportformer. Akkurat denne typen aktivitet kan håndteres relativt enkelt gjennom grønne skatter og avgifter, men slike avgifter må være betydelig høyere enn den beskjedne flypassasjeravgiften Regjeringen nylig innførte.

Kilder Utslipp fra energiforbruk: Strøm: Vi legger utslippsfaktor for nordisk strømmiks til grunn. Kilde: Asplan Viak. Fjernvarme: NVE (2005) Vi antar 5 prosent redusert forbruk til oppvarming ved å senke innetemperaturen en grad. Vi antar 140 kWh/m2/år til oppvarming, etter NVE (2005). Kildesortering: Hillman et al. (2015): «Climate Benefits of Material Recycling: Inventory of Average Greenhouse Gas Emissions for Denmark, Norway and Sweden". Nordisk Ministeråd. Avfall Norge (2009): "Klimaregnskap for avfallshåndtering". Kjøttforbruk: Framtiden i våre hender (2016): «Kjøttfri dag = 170. 000 færre biler». Utslipp fra flyreiser: Vi legger utslippstall fra til grunn. Kort reise = tur/retur Oslo-Bergen, lang reise = tur/retur Oslo-Florida. Utslipp fra dieselbiler: Vi legger til grunn en utslippfaktor på 3. 0996 kg CO2-ekvivalenter per liter diesel. Det inkluderer produksjon og distribusjon av drivstoffet. Kilde: Videre legger vi til grunn et forbruk på 0, 7 liter diesel per mil. Vi legger til grunn et årlig forbruk på 1, 73 kWh per mil for elbiler.

Les også: Hvis alle blir veganere vil verden få mye mer mat CO₂-utslippene fra landbruket vil falle til halvparten av det nåværende nivået. – Matvareproduksjon er en gigantisk miljøbyrde, men det er ikke nødvendigvis resultatet av forbrukernes behov. Miljøbyrden kan reduseres signifikant ved å endre forbruket, forteller hovedforskeren bak den nye studien, Joseph Poore fra Department of Zoology ved Oxford University, i en pressemelding. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Kveg krever enorme arealer Den nye studien tar for seg klimakostnadene ved å produsere 40 typer matvarer som representerer 90 prosent av alt det vi spiser (for eksempel storfekjøtt, kylling, fisk, lam, melk, ost, øl, bønner, erter, ris, hvete og nøtter). Det er også store forskjeller mellom ulike produsenter og land. Her er noen eksempler: Noen former for fiskeoppdrett kan belaste klimaet mer enn kjøttproduksjon, på grunn av utslippene av metan. Noen typer av øl koster tre ganger så mye CO₂ å produsere og krever fire ganger mer landjord enn andre.

Ifølge en ny, omfattende oversikt kan vi redusere klodens landbruksareal med 75 prosent og CO₂-utslippene fra landbruket med 50 prosent ved å dyrke korn og grønnsaker i stedet for å holde dyr. Store forskjeller Kjøtt, fiskeoppdrett, egg og melkeprodukter bruker 83 prosent av klodens landbruksjord, selv om de bare står for 37 prosent av proteinene vi spiser, og 18 prosent av kaloriene. I USA ville det ha stor innflytelse på klimaet å legge om landbruket I noen land vil omleggingen bety mer enn i andre. For eksempel er kjøttinntaket i USA tre ganger så høyt som i resten av verden, så her vil effekten være større. Oksekjøtt koster 1800 ganger mer landjord enn erter Storfekjøttprodusenter med et høyt klimaavtrykk slipper ut 105 kilo CO₂ per 100 gram produsert kjøtt, og bruker 370 kvadratmeter landjord. Det er 12 og 50 ganger høyere enn for de produsentene med de minste klimaavtrykkene. Men selv disse har et gigantisk utslipp sammenlignet med kostnadene ved å dyrke en kilo erter. Utslippene av CO₂ er seks ganger høyere, mens behovet for landjord er 36 ganger høyere.

1. Ledige stillinger oppegård kommune jucan
2. Hvordan lage eggehvite
3. Se og hør tips betaling
4. Hva er saltstraumen
5. Delta 4x4 norge map
6. Hvorfor ble fn opprettet
7. Privatetterforskere i norge
8. Brunnsta gård
9. Laste ned fra netflix til mac
10. Holmen senter butikker
11. 13 gode grunner aldersgrense
12. Sport1 no nettbutikk
13. Jule nisse tegning 2
14. Makroner med sitron
15. Hong kong demonstrasjon
16. Hvor lenge er stemmelokalene åpne
17. Hvor mye koster det å fikse aircondition
18. Mobiltelefon tilbud samsung
19. Barnas dag porsgrunn
20. Fjerne svettelukt fra klær 1