Ny undersøkelse bekrefter trenden: 45 prosent av nybilsalget i Norge i 2018 vil være elbiler – hvis norske bilkjøpere gjør som de sier at de vil gjøre. Det er hovedfunnet i Elbilbarometeret 2018, en måling Opinion har gjennomført for Norsk elbilforening og Nordisk Energiforskning blant et representativt utvalg på 4872 personer i de fem nordiske landene. Les også: Her er de nye bilene som kommer i 2018 På spørsmål om hvilken type bil du mest sannsynlig vil velge neste gang du skal kjøpe bil, er svarene i den norske populasjonen som følger: Biltype Prosent Ny plug-in hybrid 13 Brukt bensin 12 Ny elbil 11 Brukt diesel 10 Ny bensin 6 Ny diesel 5 Brukt plug-in hybrid Brukt elbil 4 Brukt hybrid 2 Ny hybrid Ny hydrogen 1 Vet ikke 19 Har ikke bil/planlegger ikke kjøpe Med utgangspunkt i svarene har man beregnet en etterspørsel på 71 078 elbiler i Norge i 2018. Det ble solgt 33 791 elbiler i Norge i 2017. Markedsandelen for elbiler er anslått basert på hvor mange som har oppgitt at de sannsynligvis vil kjøpe ny elbil de neste 12 månedene.
Jarle Saursaunet er i dag 82 år gammel. Selv sier han det var farens nazi-sympatier som fikk ham til å verve seg som tysk Waffen-SS-soldat. Jarle Saursaunet. (Foto:NRK) -Jeg husker faren min sa at av to onder, kommunismen eller nazismen, så velger jeg nazismen. Det var nok dette som gjorde at jeg valgte å melde meg som frivillig, sier han i dag. Han mener selv kampen mot bolsjevismen og Stalin var den viktigste grunnen til at han vervet seg. Lærte Hitlers raseteorier Under krigen ble han opplært i kampteknikk i SS, som var tyske elitesoldater. Her fikk han også opplæring i nazistenes raselære. 60 år etter har han fortsatt mange av de samme holdningene. -Jødene er griske, og skal styre alt. Jeg har aldri likt jødene, og gjør det ikke den dag i dag, sier han. Jarle Saursaunet var 20 år gammel da han vervet seg. (Foto: Privat) I krigens siste måneder var Jarle Saursaunet med på tilbaketrekningen mot Berlin. Han kjørte tanks inn i Berlin, hakk i hæl var de sovjetiske styrkene. Tatt til fange I en måned kjempet han sammen med ulike tyske enheter i Berlin.
Aksepte- ringen fremmes ved øvelser i å være oppmerksom, åpen og nys- gjerrig, her og nå. Pasienten lærer å ikke lenger fusjonere med sine tanker, men å se på dem som en historie hjernen vår forsøker å for - telle oss. A CT tar som utgangspunkt at hjernen kan være destruktiv og motarbeide endring. V i behøver derfor ikke å adlyde den. T era- pien fokuserer på våre verdier: Hva ønsker du å stå for her i liv et? Hvilke styrker og egenskaper ønsker du å dyrke? Hvordan ønsk er du å være i dine relasjoner? Poenget med våre tanker er ikke å finne ut om de er sanne, men om de er nyttige for oss, og om de hjelper oss å leve i tråd med våre verdier. Jeg likte denne boken godt. Den er praktisk, informativ og inter- essant, og vi får ta del i en rekke metaforer som også kan brukes innen andre terapiformer. Selv om vi innen for eksempel kogniti v terapi er vant til å tenke at pasientene kan utfordre sine tanker og forestillinger, er det en nyttig påminnelse om at li vet inneholder en rekke ubehagelige og smertefulle opplevelser, tanker og følelser som vi må akseptere.
Tromsø Bilopphuggeri kommer til å legge ned virksomheten til høsten. LEGGER NED: Tromsø Bilopphuggeri legges ned til høsten. Foto: Jon Terje Eiterå nyheter Publisert: 27 juni 2017 19:16 Sist oppdatert: 28 juni 2017 13:43 Bilopphoggeriet som ligger på Skattøra har sluttet å ta inn biler som skal hogges opp. – Vi har planer om å legge ned virksomheten, opplyser Olav Fagerlid, daglig leder i Tromsø Bilopphuggeri. – Begynner å bli lei Fagerlid forteller at det er ikke på grunn av dårlig økonomi at de velger å legge ned virksomheten. – Det er rett og slett fordi at vi begynner å bli lei og gamle. Legger ned i høst Tromsø Bilopphuggeri kommer til å fortsette virksomheten til i høst, men har sluttet å ta inn flere biler. – Vi kommer til å legge helt ned i august, sier Fagerlid. Bilopphoggeriet har per i dag fem ansatte.
Etter at Brexit ble en realitet har flere spekulert i om at dette kan være starten på en splittelse i Den europeiske samarbeidsorganisasjonen. Les også: Hva er «Brexit» Kilder: Knudsen, Olav Fagelund., Julsrud, Ottar., Tvedt, Knut Are & Trondal, Jarle (2018). EU – den europeiske union. Hentet fra: Knudsen, Olav Fagelund (2018). EØS. Hentet fra: Mustad, Jan Erik (2017). Brexit. Hentet fra: Regjeringen (2018). Ofte stilte spørsmål om Brexit. Hentet fra: Nei til EU (u. å. ). 4 gode grunner. Hentet fra: Europabevegelsen (u. Derfor sier vi ja. Hentet fra:
MENY Dette er studietilbudet for studieår 2020-2021. Emnet retter seg i hovedsak mot lærere på ungdomstrinnet, men vil også være aktuelt for lærere på mellomtrinnet som ønsker faglig fordypning i matematikk. Målet er å utvikle lærerens undervisningskunnskap i matematikk. Emnet fokuserer på matematikk og fagdidaktikk knyttet til temaene tallteori og geometri. Studiet er modul 2 av Matematikk 2. Det kan tas separat fra modul 1, men det vil være en fordel å ha fullført modul 1 før en starter på dette studiet. Læringsutbytte Kunnskap Etter å ha fullført emnet skal studentene ha god forståelse av sentrale begreper og prinsipper i klassisk tallteori, og forståelse av tall og tallmengder. ha undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer og fremme elevers evne til å resonere og argumentere for løsninger med et matematisk språk. ha kunnskap om triogonometri, komplekse tall, avbildninger i planet og symmetrier. kjenne til ulike teorier for læring og undervisning i matematikk, ha innsikt i språkets rolle for læring og ha evne til å kommunisere ved hjelp av matematikk.