Kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold mot kvinner er vold som rettes mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad. Kvinner utsettes for grov vold, omfattende kontroll, truende personforfølgelse, trusler, seksuell vold og partnerdrap i større grad enn menn.
Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal). Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO 2002) er vold et vidt begrep og må forstås som all forsettlig bruk av makt, tvang eller trusler mot en annen person som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysiske og psykiske skader. WHO påpeker at vold også kan være fravær av handlinger i form av fysisk og emosjonell neglisjering og omsorgssvikt. Vold i nære relasjoner har ofte pågått over tid og volden utøves på mange måter. I noen relasjoner skjer volden episodisk, gjerne knyttet til konflikter i parforholdet. Selv om det i slike relasjoner kan være lenge mellom hver voldsepisode, kan volden prege hele relasjonen. For det første vil den som er blitt utsatt for volden huske, ofte være redd og tilpasse seg for å forhindre ny vold (se latent vold). For det andre kan dynamikken i relasjonen ofte bære preg av en «voldssyklus».
Seksuell vold utføres for å krenke, ydmyke og kontrollere et annet menneske. Det kan for eksempel være uønsket seksuell berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre og påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende fordi den rammer det mest private hos et menneske. Materiell vold går ut over ting og gjenstander. Dette inkluderer for eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen), ødelegge ting andre er glade i/som betyr noe for dem, rive i stykker klær, kaste og rasere inventar. Særlig hvis vedkommende tidligere har utøvd fysisk vold, vil den materielle volden virke skremmende og lammende. Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel.
/ Om KSS Mishandling i nære relasjoner I straffelovens § 282. Mishandling i nære relasjoner, defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg. » Nære relasjoner omfatter også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn, storfamilie, partner, kjæresterelasjoner og bofelleskap. Ulike former for vold Her er en oversikt over de vanligste formene for vold. Merk at listen ikke er uttømmende, det kan være at du opplever eller er vitne til andre typer vold enn det som er listet opp her. Ulike former for vold kan gripe over i hverandre og opptre samtidig i et voldelig forhold. Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold. Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre.
Strategien gir et felles mål. Den er med på å skape synlighet i dette arbeidet og viser at virksomheten tar problemet på alvor. En strategi mot vold og trusler bør omfatte virksomhetens målsettinger for arbeidet og en definisjon av vold og trusler. Strategien bør videre ha en lokal forankring for å sikre medvirkning av de ansatte som er berørt. Det skal foretas systematiske kartlegginger av hvor og i hvilke typer arbeidssituasjoner arbeidstakerne kan bli utsatt for vold og trusler. Omfanget av vold og trusler skal kartlegges slik at virksomheten har en kontinuerlig oversikt over hvor stort problemet er. På bakgrunn av kartleggingen skal det gjøres en vurdering av hvor stor sannsynligheten er for å bli utsatt for vold og trusler, og hvilke konsekvenser det kan få. Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å hindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
Hva er vold i nære relasjoner? Vold i nære relasjoner omfatter vold utøvd mot partner, barn, og andre familiemedlemmer. Vold kan være mange ulike handlinger, og har til felles at de skader, smerter, skremmer eller krenker andre. Det å være vitne til vold er også å være utsatt. Det å være utsatt for vold er traumatisk og kan få alvorlige konsekvenser. / Statistikk / Finn ditt krisesenter / Om krisesentertilbudet Vold mot kvinner Kjønnsbasert vold mot kvinner er vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad. FNs definisjon av vold mot kvinner omfatter enhver form for vold som påfører, eller som kan påføre, en kvinne fysiske, seksuelle og/eller psykiske skader og inkluderer trusler, tvang og vilkårlig frihetsberøvelse. Kjønnsbasert vold mot kvinner rammer kvinner i alle land, i alle samfunnslag, på tvers av alle andre skillelinjer. Volden utrykker og befester et sturkturelt skjevt maktforhold mellom kvinner og menn og er et stor hinder for likestilling mellom kjønnene.
Barneekteskap kan defineres som ekteskap der en eller begge av partene er under 18 år. Ekteskapsloven §1a bestemmer at den som er under 18 år ikke kan inngå ekteskap. Fra og med 1. juli 2018 er det ikke lenger mulig å gjøre unntak fra denne regelen. Arrangert ekteskap innebærer at familien/storfamilien er involvert i å finne en partner til den som skal gifte seg. Frivillig arrangerte ekteskap, der begge parter ønsker det og er over 18 år, er lovlig i Norge.