Men det var en seier! Det er grunnen til at jeg [Marlow] ble trofast mot Kurtz til det siste og siden også". Det er i de siste scenene, sammen med direktøren og de andre menneskene om bord på dampbåten, at man ser at Kurtz ikke bare var et unntak, men at Kurtz skikkelsen finnes i alle. På slutten av boken møter Marlow fetteren og forloveden til Kurtz. De forklarer begge hvordan de husker Kurtz før han dro til Afrika, en beskrivelse som kan virke ganske annerledes enn de leseren hittil har opplevd. Allikevel er kan det synes vanskelig å tilegne seg et helhetlig inntrykk om hvordan Kurtz egentlig var. Dette er nettopp på grunn av at alle menneskene Marlow møter gir en ganske så forskjellig beskrivelse av han. Kanskje var han bare en stemme, eller en mann bygget opp rundt et rykte? Uansett, så er det bildet av en veldig ambisiøs og karismatisk person både Marlow og leseren sitter igjen med. En mann, som under Afrikas omstendigheter, utviklet seg i feil retning.
En mørk historie som dessverre fortsatt er aktuell. Ikke noe å si på at dette er blitt en av 1900-tallets viktigste romaner.
En analyse av karakteren Kurtz i "Mørkets Hjerte" av Joseph Conrad. Kurtz er den viktigste personen i "Mørkets Hjerte". Det er han historien er ment å dreie seg rundt, selv om det hele oppleves fra Marlows synsvinkel. Marlow frasier seg faktisk sin rolle i fortellingen helt i begynnelsen av boken, "men for å forstå hvilken virkning det hele hadde på meg [Marlow], bør dere vite hvordan jeg kom ditut, hva jeg så, hvordan jeg reiste Det er også han som gir boken mening og får fram det budskapet Conrad prøver å uttrykke. Kurtz nevnes for første gang på side 34; "I det indre av landet vil De uten tvil møte hr. Kurtz (…) en førsteklasses agent, en meget betydningsfull person. Han sender likeså meget elfenben som alle de andre til sammen. (…) det varer ikke lenge før han sitter i administrasjonen i Europa" Det snakkes svært høyt om han og man får inntrykk av at han er en god og stor leder i Afrika. På side 41 får vi vite at Kurtz er blitt syk og at han må hentes ut fra det indre av jungelen for å bli behandlet på hovedstasjonen.
Det hadde vært interessant, og spennende, å få vite mer. Jeg ser hvorfor dette var oppsiktsvekkende i 1899, da historia blei trykt i Blackwood's Magazine, og i 1902 da den kom ut som en roman. Men i dag er vi så herda av brutalitet og grusomhet fra vi er nokså små, vi får det rett i fleisen med aviser, nyheter, serier og film, det blir "dagligdags" og mange av oss tenker ikke over det. Det er ikke mulig å gjemme seg unna, ikke mulig å ignorere at det til stadighet finnes bilder av lik, skildringer av overgrep og snutter av brutal gatevold på internett. I Conrads samtid levde folk mye mer beskytta, og særlig det britiske aristokratiet eksisterte i sin egen boble. Mange av dem mente helt alvorlig at de var mye bedre mennesker, mer menneskelige og viktigere enn alle andre, særlig viktigere og bedre enn alle de "primitive svartingene fra Afrika". Der britene har brukt mye tid på å legitimere sine egne handlinger, som for eksempel å måle hodeskaller, river Conrad raskt ned. Og det er klart det gjør inntrykk.
Lyst til å diskutere? Lik Dagbladet på Facebook Litteratur
– han hadde visnet; det hadde tatt ham inn til seg, elsket ham, omfavnet ham trengt seg inn i hans årer, spist hans kjøtt og bundet hans sjel til sin egen ved en eller annen djevelsk utpønsket gåtefull sermoni. " Hele dette bildet av Kurtz' hode forteller leseren at ting ikke er helt som de skal. Sitatet uttrykket tydelig at villmarken har gjort han syk og påvirket av de onde krefter. Når Marlow kommer frem til stasjonen til Kurtz får leseren vite hvordan det virkelig står til. Marlow oppdager hodeskaller på pinner som står i sanden rundt huset hans og det kommer fram at Kurtz "manglet enkelte hemninger". Man skjønner at han har utnyttet sin posisjon og at det ikke lenger er barmhjertighet og opplysning som står i fokus, men heller barbari. Dette understrekes igjen ved "tydeligvis hadde ønsket om flere elfenben fått overtaket over – hva skal jeg si? – de mindre materielle behov. " Han hadde fått kontroll over de innfødte ved bruken av frykt og lar seg tilbe som en gud. Derfor har han deres fulle lojalitet.
Men hvem han egentlig er, og hva han egentlig gjør eller har gjort, får en aldri riktig tak på. Skildringene av hva Marlow ser og opplever peker i retning av manipulasjon, hersketeknikker og voldsom brutalitet, men vi får svært få fakta. Derfor foregår dette grusomme, dette som er mørkets hjerte, primært i leserens hode. Boka viser "bare" hvordan en blir av å leve så på kant med alt som er danna og sivilisert, og hva som skjer når en slutter å behandle mennesker som mennesker. Jeg blei overraska over hvordan boka er skrevet. På overflata er det tilsynelatende ingenting som hender, men ei uro ligger hele tida under og presser. Enkelte partier er skrevet med en veldig kraft, og en føler at det bygger seg opp mot noe. Derfor blir jeg skuffa når dette "noe" gjentatte ganger ikke kommer, og når det som faktisk står verken er sjokkerende eller særlig overraskende, sett med moderne lesebriller. Boka har beklageligvis flere antiklimaks, sjøl om den er særegen og intens. Jeg blei også skuffa over at leserne får et så snevert innblikk i situasjonen ved den øverste stasjonen, og i hvem Kurtz er.
Du er her: Skole > Emnekatalogen > Litterære verk > Mørkets hjerte Mørkets hjerte er skrevet av forfatteren Joseph Conrad og handler om verdier. Stiler om dette verket: Kurtz i "Mørkets Hjerte" En analyse av karakteren Kurtz i "Mørkets Hjerte" av Joseph Conrad. Bokmål Analyse/tolkning Beslektede emner: Emne: Joseph Conrad Verdier Kanskje vi har en oppgave om emnet som ikke vises på denne oversikten? Søk etter stiler som inneholder ordet mørkets hjerte Legg inn din oppgave! Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre! Last opp stil