Med utgangspunkt i nettopp vinterreiser til Berlin og Paris (særlig Versailles) malte Johansen i en rik gråtone-skala monumentale, barokke og nyklassisistiske bygninger, åpne folketomme plasser og fontener. Maleriene har en melankolsk, drømmende og tidløs grunnklang. » Ifølge en presentasjon fra Nordnorsk kunstmuseum [2] har «Gatebilder med arkitektur og lignende storbymotiver som kulisser vært et vanlig innslag i hans motivkrets. Rommet i bildene hans er oftest mennesketomme, men like fullt menneskeskapte, og kan således gi assosiasjoner til de Chiricos malerier fra 1920-tallet». Han er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og av de finske og islandske nasjonalgalleriene, og av de fleste norske kunstmuseer. Litteratur Svein Johansen: vintereise og andre bilder. Svein Olav Hoff og Signe Endresen (red. ). Labyrinth Press, 2004. ISBN 82-7393-144-7 Sørensen, Gunnar. «Maktsymboler og øyenslyst: noen aspekter ved Svein Johansens billedkunst» I: Kunst. 1985, nr 3 Referanser ^ ^ Eksterne lenker Kunstnernes informasjonskontor: CV CV og flere bilder Storebrand kunstsamling 11 bilder
- Svein rasmussen
- Group
Svein rasmussen
Tidlig i karrieren sin brukte Johansen gjerne sterke, rene primærfarger, men gikk senere over til dusere og lysere farger, som man blant annet kan se i den tidligere nevnte Vinterreise -suiten og senere verker, som Det tredje landskap. Johansen eksperimenterte tidlig med forskjellige malemedier. Her tok han utgangspunkt i barokkmaleriets bruk av blysåper (blyoksider varmet opp med blant annet linolje), noe som gav gode muligheter til å bruke en svær fortynnet farge og en ledig og spontan føring av penselen. I tillegg til dette prøvde han allerede tidlig på 70-tallet ut ulike bindemidler, slik som diverse temperatyper og plastdispersjoner som polyvinylacetat og akryl. En slik eksperimentering med bindemidler la basis for oljemaleriteknikken han utviklet under arbeidet med Vinterreise- suiten, en teknikk som han mer eller mindre har benyttet seg av frem til i dag. Denne teknikken med bruk av overliggende halv- og heltransparente fargelag tydeliggjør og forsterker dybdeillusjonen i bildene; nyanseforskjeller i fargeskiktene gir opplevelsen av luftighet og rom.
Med utgangspunkt i nettopp vinterreiser til Berlin og Paris (særlig Versailles) malte Johansen i en rik gråtone-skala monumentale, barokke og nyklassisistiske bygninger, åpne folketomme plasser og fontener. Maleriene har en melankolsk, drømmende og tidløs grunnklang. »
Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, Museet for samtidskunst (Oslo), Nasjonalgalleriet Atheneum (Helsinki) Islands Nasjonalgalleri og av de fleste norske kunstmuseer. Referanser [ rediger | rediger kilde]
Litteratur
Svein Johansen: vintereise og andre bilder. Svein Olav Hoff og Signe Endresen (red. ). Labyrinth Press, 2004. ISBN 82-7393-144-7
Sørensen, Gunnar. «Maktsymboler og øyenslyst: noen aspekter ved Svein Johansens billedkunst» I: Kunst. 1985, nr 3
Eksterne lenker
[ død lenke] Kunstnernes informasjonskontor: CV
CV og flere bilder
Storebrand kunstsamling 11 bilder
Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i form av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår moderne sivilisasjons truede eksistens. Johansen grupperer gjerne sine bilder i serier/suiter. I 1975 kom de tidligere nevnte Gatebilder (I-VI), i 1976 Storbyprosjekter (I-VI) og Reddiksuite. De to sistnevnte verkene var satt sammen av etsninger og litografier. I 1979 stilte Svein Johansen ut en rekke malerier der hovedtemaet var mat. Maleriene i gouache hadde navn som Kjøttdisk, Gulrøtter, Kaffeposer og Potetgull. Selv om hovedtemaet var mat, var et viktig undertema i utstillingen kaker. Johansen så på kaker som et symbol på vårt samfunns overflødige produkter. Hos Johansen er spenningen mellom det umiddelbart tiltalende ofte kombinert med et dypere symbolinnhold. Eksempler på dette kan sees i Vinterreise- suiten, påbegynt i 1979.
Bare minner er igjen om varmere tider og det menneskelige samvær som engang fantes under de skyggefulle trærne. Reiseberetningene er ikke bare dystre. Deres spesielle styrke ligger i den vemodige og lokkende skjønnheten som fastholdes. J. råder over et sjeldent malerisk-koloristisk talent. Han bruker gjerne duse fargetoner og harmoniserer billeduttrykket ved hjelp av akkorder i gråblått, beige og rosa. Krassere anslag i fiolett, brunt og syrlig gulgrønt forekommer også. Komposisjonelt benytter J. seg ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger. Bildene karakteriseres av en spontan, ekspressiv teknikk med mange tørt påsatte, laserende strøk. Fargen får derved et eget skimrende liv. Atmosfærisk letthet kontrasterer motivenes symbolmettede tyngde og alvor. s grafikk karakteriseres av den samme spontane ekspressivitet. Familierelasjoner
Sønn av
Gudrun Solveig Olsen
Karl Ludvig Johansson
Gift med
Utdannelse
Statens Kunstakademi, Oslo under Reidar Aulie 1971-73, Ludvig Eikaas 1973-74 og Arne Malmedal 1974-76.
Les mer om Svein Johansens verk Det tredje landskap I og Fra Kjærlighetshaver
Svein Johansen. Fra Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004. Familie og utdannelse
Svein Johansen ble født i Oslo den 23. mai 1946. Han er sønn av Karl Ludvig Johansen og Gudrun Solveig Olsen og er gift med Eija Marketta Juhola. [1] Allerede fra ung alder følte Johansen en dragning mot kunst, musikk, historie, filosofi og skjønnlitteratur. Johansen valgte i første omgang en praktisk utdannelse, og begynte på Oslo Ingeniørskole i 1967. Etter tre år ved skolen gikk han ut som kjemiingeniør, og begynte å jobbe for Standard Telefon og Kabelfabrikk som kjemiker. Svein Johansen malte og tegnet på fritiden. Etter tre år ved Standard Telefon og Kabelfabrikk kom et vendepunkt. Svein Johansen tok høsten i 1971 en spesiell to-ukersferie. Den første uken av denne høstferien tilbragte han på Statens håndverks- og kunstindustriskole, hvor han fikk adgang til å tegne akt. Den andre uken brukte han på opptaksprøve til Statens Kunstakademi.
↑ Egeland, "Europeer fra Vålerengen", 68. ↑ Hoff og Endresen, Vinterreise og andre bilder, 13. ↑ Rød og Torgnesskar, Kunstneren i atelieret, 35. Bibliografi
Berg, Knut, et al. Norsk kunstnerleksikon. Bildende kunstnere – arkitekter – kunsthåndverkere. Bind 2, H-M. s. v. «Johansen». Oslo: Universitetsforlaget, 1983. Egeland, Eirik. "Europeer fra Vålerengen". Aftenposten Amag. 04. 03. 1989 (1989). Hoff, Svein Olav og Signe Endresen. Svein Johansen – Vinterreise og andre bilder. Oslo: Labyrinth Press, 2004. Rød, Johannes og Per Olav Torgnesskar. Kunstneren i atelieret. Oslo: Gyldendal Fakta, 1998. Tilgjengelig som ebok på:
Group
Faktaboks
Svein Johansen
født:
23. mai 1946, Oslo
Vinterreise VI
Vinterreise XXI
Det tredje landskap
Fra serien Kjærlighetshaver og andre bilder (Romerske ruiner)
Da J. som 25-åring begynte på Kunstakademiet, hadde han i flere år arbeidet som kjemiker. Debututstillingen i Unge Kunstneres Samfunn i 1975 inneholdt en rekke storbyinteriører. Med bilder som Vegg, Høyhus, Dørene lukkes (fra T-banen) og en serie Gatebilder markerte J. seg som tilhenger av den såkalte kritisk-realistiske retning innen nyere norsk kunst. Denne nyfigurative tendens tar ofte utgangspunkt i det moderne storbysamfunnet. Når byens portrett tegnes, i form av eldre hus og fasader, er det gjerne med miljøbevarerens varme og entusiasme for fortidens ro og harmoni. Men av og til kan de gamle arkitekturformene fremtre som mennesketomme kulisser og symboler på vår sivilisasjons truede eksistens. J. grupperer gjerne sine bilder i serier. I 1975 kom de tidligere nevnte Gatebilder (I-VI), i 1976 Storbyprospekter (I-VI) og Reddiksuite.
Her kan man se barokk praktutfoldelse, som blir til truende symboler på arrogant makt og undertrykkelse. Disse temaene fikk Johansen trolig inspirasjon til på sine tidligere reiser gjennom fyrstenes og monarkenes Europa. Med dette bryter Johansen med våre vante forestillinger om disse yndete reisemål. Johansen har et sjeldent malerisk-koloristisk talent. Han bruker gjerne duse fargetoner og harmoniserer billeduttrykket ved hjelp av akkorder i gråblått, beige og rosa. Krassere anslag i fiolett, brunt og syrlig gulgrønt forekommer også. Komposisjonelt benytter Johansen seg ofte av en stor og naken forgrunn med skjevt kryssende diagonaler som gir dype billedrom og sugende perspektivvirkninger. Bildene karakteriseres av en spontan, ekspressiv teknikk med mange løst påsatte strøk. [5]
Undervisning og malerteknikk
I tillegg til kjemiingeniørutdannelsen underviste Johansen også i materialbruk ved Statens Kunstakademi i flere år, og ble sett på som en malerteknikkens nestor i det norske kunstnermiljøet.
Wikipedia på bokmål og riksmål har nå 0 artikler, og mangler 250000 artikler for å nå 250 000. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Svein Johansen (født 23. mai 1946 i Oslo) er en norsk maler, bosatt i Oslo. Johansen er utdannet kjemiingeniør fra Oslo ingeniørskole 1967; og studerte senere ved Statens kunstakademi hos Reidar Aulie, Ludvig Eikaas og Arne Malmedal, 1971-76. Han underviste i flere år i materialbruk ved kunstakademiet, og med sin kjemifaglige bakgrunn har han gitt betydelige «maletekniske» bidrag til norske kunstnere. Han debuterte med separatustilling på UKS, Oslo i 1975. Flere av hans utstillinger har hatt repeterende titler: Det elegiske rom I og II; Speil I, II og III. Johansen har ofte presentert bilder i serier med felles tittel, eventuelt tilføyd et romertall for å skille dem og vise en rekkefølge. Lillehammer kunstmuseum viste i 2004 en utstilling av Johansens Vinterreise -bilder, og sier i en presentasjon [1]: « I perioden 1979 - 83 arbeidet han særlig med serien Vinterreise som resulterte i et 30-talls arbeider.
- Fadderukene | Linjeforeningen Online
- Betennelse under tannbro
- Svein johansen malerier books
- Kulturhus - 1881.no
- Hydrogen som drivstoff
- Svein johansen malerier new
- Big 5 med kjæresten - Planmessighet | Personlighetstest med Victor Sotberg - YouTube
- Lokk til badestamp song
- Grinchen 2000 norsk tale
- Kokosmelk-is med bær og kardemomme • Green Bonanza
- Svein tuft