a. kjøpmannens kontor, soveplasser for drengene og gjestestue. Alle gjenstandene i museet er originale og i stor grad samlet fra forskjellige gårder på Bryggen av Johan Wilhelm Olsen. Museet ble overført til Bergen kommune i 1916. Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene har vært drevet av Bergen kommune helt frem til 2005, da museumsdriften gikk inn i den «konsoliderte» enheten Stiftelsen Museum Vest. Bygninger og samlingen er fortsatt i kommunalt eie. Schøtstuene Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst og benker og bord langs veggene. Bak Bryggen ved Mariakirken ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937 – 1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue ( kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 og har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702.
Finnegården, Bryggen i Bergen, kulturhistorisk museum som viser hvordan hansforbundet, tyske kjøpmenn, opprettet og drev handelshus her i perioden 1360–1754. De lange husrekkene på Bryggen ble kalt gårder. Hver gård inneholdt stuer og hver stue var et privat handelsforetak. Finnegården ble bygd etter den store bybrannen i 1702. Grunnlegger av museet i 1872 var kjøpmann J. W. Olsen, senere administrerte hans sønn Christian Koren Wiberg museet til Bergen kommune kjøpte det i 1916. Bergen kommune driver museet, som er et av byens mest besøkte turistmål. Faktaboks uttale: hanseˈatiske museum Schøtstuene i Øvregaten ved Mariakirken inngår også i Det hanseatiske museum, en samling av originale og rekonstruerte middelalderbygninger.
Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe og viser slektskap med Kjøttbasaren som arkitekten fikk tegnet like ved. I 1901 fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering. Finnegaarden ble fredet i 1927. I 1979 kom Finnegaarden med på UNESCOs verdensarvliste, sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt Øivind Maurseth. Navnet I Sverres saga nevnes en Finn Forræde, norrønt forræði, dvs. den som har forráð eller «styre». P. A. Munch oversatte forræði med «forstander». Finn omtales også som forræðis maðr, «bestyrer». Det er blitt foreslått at han var medlem av bystyret i Bergen, mens Gustav Storm mente at han heller fikk tilnavnet pga sin myndige opptreden. Finn eide en gård ved Bryggen, mellom Korskirken og Mariakirken, muligvis nettopp Finnegaarden, som da er blitt oppkalt etter ham. [1] Museet I museet kan en se en autentisk handelsstue med bl.
Koordinater: 60°23′45, 36″N 5°19′33, 38″Ø Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene Hanseatisk museum, Murtasken Etablert 1872 Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene 60°23′46″N 5°19′34″Ø Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene på Commons Det Hanseatiske museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den hanseatiske tiden. Finnegaarden Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen og den ble oppført etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var Det Tyske Kontors største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, 26. juni 1872, er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong Oscar II) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, Christian Koren Wiberg (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da Nye Bryggen ble bygget.
Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre. Referanser Litteratur Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. s. 33. ISBN 8271770039. Eksterne lenker Hanseatisk museum Bergen byleksikon på nett, om Det Hanseatiske Museum Hansabyenes nettverk Trebbi, Marco; Det Hanseatiske museum og Schøtstuene, Schøtstuene, 1996 «Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Det Hanseatiske Museum ligger sentralt til på Bryggen i Bergen. Museet tar for seg livet slik det artet seg for de tyske kjøpmennene fra Hansaforbundet. Mellom 1350 og 1750 drev disse handel med tørrfisk og korn fra sitt kontor i Bergen. Museet ble åpnet i 1872 og rommer to handelsstuer: en sjøstue og en landstue. Som besøkende kan du vandre gjennom bygget fra 1704, som forøvrig er det eneste av husene på Bryggen som har bevart sitt opprinnelige interiør. Vandrer man i ca. fem minutter til den andre siden av Bryggen, finner man Schøtstuene ved siden av Mariakirken. Disse bygningene var forsamlingslokaler for hanseatene om vinteren. Av hensyn til brannfaren var Schøtstuene plassert frittstående i forhold til gårdene ellers. I vinterhalvåret ble de varme måltidene servert her, ellers ble bygningene brukt til undervisning og som retts-, møte- og festlokale. Museet består av tre forsamlingslokaler og et ildhus (kjøkken).
Finnegården 1 A, Bryggen, Bergen, 5003, Norway Как добраться 53006110 Категории Музей истории Время работы Добавить информацию О нас Det Hanseatiske Museum ligger sentralt til på Bryggen i Bergen. Museet tar for seg livet slik det artet seg for de tyske kjøpmennene fra Hansaforbundet. Mellom 1350 og 1750 drev disse handel med tørrfisk og korn fra sitt kontor i Bergen. Описание DET HANSEATISKE MUSEUM Museet ble åpnet i 1872 og rommer to handelsstuer. Som besøkende kan du vandre gjennom bygget fra 1704, som forøvrig er det eneste av husene på Bryggen som har bevart sitt opprinnelige interiør. Vandrer man i ca. fem minutter til den andre siden av Bryggen, finner man Schøtstuene ved siden av Mariakirken. Disse bygningene var forsamlingslokaler for hanseatene om vinteren. Av hensyn til brannfaren var Schøtstuene plassert frittstående i forhold til gårdene ellers. I vinterhalvåret ble de varme måltidene servert her, ellers ble bygningene brukt til undervisning og som retts-, møte- og festlokale.