Klinikkoverlege Mads Gilbert ved Universitetssykehuset Nord-Norge hevder at han bare den siste uken har registrert 37 tilfeller der mangel på fly har ført til forsinkelser eller komplikasjoner. Fredag kveld sto 7 av 10 ambulansefly i Norge på bakken, uten mannskap til å fly rundt og redde folk med hjerneblødninger, infarkt og trafikkskader. Det er gode grunner til å frykte konsekvensene for befolkningens medisinske sikkerhetsnett, selvsagt, og særlig i Nord-Norge, der avstandene er store og været er hardt. På den annen side er det ikke noe poeng i å bruke krefter på å grue seg når marerittet er blitt virkelighet allerede. Tar du fyr i morgen, bør du sørge for å gjøre det i en av de store byene. Bor du i Honningsvåg, tar det mer enn 30 timer å komme seg til spesialavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen. Tar ikke skadene livet av deg på veien, risikerer du å dø av sult og kjedsomhet. Anbud krever edruelighet Alle tjenester som finansieres av fellesskapet bør drives effektivt. Det er ingenting galt med å effektivisere og spare penger.
8. mai 2018 12:56 Sist oppdatert 8. mai 2018 Luftambulansetjenesten leier nå inn to fly med medisinsk personell fra Babcock og to helikoptre fra Forsvaret, med medisinsk innredning og leger om bord. En kan jo bare forestille seg summene når det taksameteret ruller og går. Lufttransport AS Tar du fyr i dag, bør du sørge for å gjøre det i en av de store byene. Kommentar Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Da journalisten og forfatteren Øyvind Thorsen i sin tid foreslo å legge ned forsvaret i Nord-Norge og erstatte det med en røykvarsler, lo folk så de gråt. Det komiske poenget er enkelt: Det går an å spare seg til fant. Men når luftambulansen nå er i ferd med å gjøre nettopp det, er det ikke så moro lenger. En kort oppsummering for alle som ikke kjenner saken: Luftambulansetjenesten HF, som drives av Norges fire regionale helseforetak, er ansvarlig for anbudsprosessen. De siste 25 årene har de kjøpt flytjenestene av Lufttransport AS, med rundt 110 piloter i stallen.
Røykgassen fra forbrenningen tilsettes aktivt kull, kalk og vann, som binder sure gasser og tungmetaller i partikler. Når anlegget går for fullt felles det ut to tonn partikler i timen i svære slangefiltre. Dette sendes til Langøya i Norge for deponering som flyveaske. Den forurensingen som er igjen bindes i en vannscrubber, og vannet resirkuleres tilbake til røykinntaket. Bare en liten mengde vann går tilbake til Mälaren, og da er det godt renset. For å være helt sikker blir avgassene testet kontinuerlig slik at ingen miljøfarlige stoffer slipper ut. Les også: Her styres fibernettet, vannet, kloakken og strømmen av samme selskap. Slikt blir det kule løsninger av Luktfritt Det er jo ikke fritt for at det lukter ganske stramt på lagersiden når det snakk om så mye søppel. Skulle anlegget vært ventilert til luft ville det forpestet deler av Västerås. I stedet blir luften fra lagrene ledet inn og brukt i selve søppelforbrenningen, så selv når man går rundt på anlegget lukter det ikke, om det da ikke skulle kjøre en søppelbil forbi.
Med jevne mellomrom er tjenesten blitt lagt ut på anbud, og i juni i fjor var det svenske Babcock som vant. Det oppsiktsvekkende er at tilbudet som vant ikke var det beste. Luftambulansetjenesten HF mente at hele tre andre tilbud ville gi bedre kvalitet på tjenestene, men valgte Babcocks billigste tilbud. Selv uten røykvarsler burde det vært mulig å oppdage ulmebrannen allerede der. Tømmes for kompetanse Hva gjør man for å bli billigst i en slik anbudsrunde? Et godt sted å begynne er å legge opp til færre flyvere i turnus og færre reservefly, slik Babcock gjorde. Og rigge seg slik at pilotene må søke på sine egne stillinger, slik Babcock gjorde da de brøt forhandlingene med Norsk Flygerforbund. Luftambulansetjenesten hadde nemlig ikke stilt krav om virksomhetsoverdragelse, altså at ansatte skulle bli med over i den nye driften. Mens usikkerheten vokser og diskusjonen går, folder piloter vingene ut og flyr av gårde til Norwegian og andre selskaper. Dramatiske konsekvenser Resultatet av anbudsrotet er mannskapsmangel og fly på bakken.
Temperaturen holdes på rundt 900 grader. Det totale energiutbyttet fra fyrkjelen er på opptil 180 MW. Mest mulig av varmen fra forbrenningsgassene hentes ut som 480 grader varm damp, med et trykk på 75 bar, som driver en dampturbin og en generator. Det gir 50 MW strømproduksjon. 100 MW av varmeenergien som er igjen kommer fra restvarmen fra turbinen, mens 30 MW kommer fra å varmeveksle ut restvarme i renseanlegget. All varmen brukes til fjernvarmeanlegget. Skulle de ha brukt olje i anlegget kunne de ikke ha hentet ut så mye varme fra avgassene fordi det ville ha tæret for mye på pipa. Biobrennstoff: Flis og skogsavfall er den andre brennstoffressursen som brukes i Mälarenergis nye energianlegg. Foto: LASSE FREDRIKSSON Utslippskontroll Det er en svær skorstein koblet til anlegget, men det betyr ikke at det velter ut giftig røyk. Her er det god kontroll med utslipp både til luft og vann. Det tappes ut rundt to tonn aske i timen fra bunnen i selve fyrkjelen. Det kunne vært et problemavfall, men har vist seg å være en god tilsetning når det bygges veier og i betong.