Da har vi ikke lov til å diskriminere søkere etter hvilket land de kommer fra, sier leder Pinar Heggernes ved institutt for informatikk på universitetet til NRK. Hun forklarer at de er positive til at regjeringen nå setter av egne penger til norske doktorgradsarbeid. – Jeg synes det er en veldig god idé. Det vil gi oss gode verktøy for å kunne utføre jobben slik myndighetene ønsker at vi skal gjøre det. Heggernes ved Universitetet i Bergen forklarer at de tiltrekker seg svært flinke utlendinger fordi de har et sterkt fagmiljø, som hun selv kaller blant Nordens største fagmiljø på forskning innen kryptografi og kommunikasjonssikkerhet. Samtidig sliter de med å holde på norske studenter på grunn av lønnsvilkårene. – Vi har et veldig stort underskudd IT-utdannede innenfor norsk næringsliv, spesielt innen sikkerhet. Så allerede når de er ferdige med bachelorgraden får de gode jobbtilbud. Det er derfor veldig vanskelig for oss å konkurrere på lønn med næringslivet. En doktorgradslønn er ikke så god sammenlignet med privat næringsliv i Norge, men om man sammenligner med en del andre land er det ikke så dårlig, sier Heggernes.
Sto bare "Rød chili" på den norske merkelappen, men på baksiden var det en oversikt over forskjellige chilivarianter med styrkeskala. Utfra bildet og beskrivelsen der er jeg 99% sikker på at det som er i pakka er cayennepepper. Syns forøvrig at chilien man får tak i i butikken kan variere veldig i styrke. Noen ganger får man en skikkelig tam sak man kan tygge som om det skulle vært paprika, mens andre ganger går man på en skikkelig smell når man har brukt en halv en i en eller annen rett. Det er nok akkurat derfor det bare står 'rød chili', siden det alltid er en random type inni. Jeg har lagt merke til akkurat det samme. En ting som forundrer meg litt med chili er at en bit ikke er noe sterk i det hele tatt, men den biten jeg skjærer av rett ved siden av nesten brenner opp halsen. Hva skyldes dette? Kjøpte forresten Habanero på Rimi for å sjekke hvor sterk den virkelig var. Skjærte av en liten bit på ca. 5x5 mm siden jeg er veldig pysete når det gjelder sterke ting, men til min overraskelse var den ikke sterk i det hele tatt.
Vi ser allerede en tendens til at deler av befolkningen ønsker en todelt velferdsstat, der nykommere ikke skal ha tilgang til de samme godene som resten av befolkningen. Likebehandling og likhetstenkning har stått sterkt i den norske befolkningen. Det er mulig at høy innvandring vil endre dette. - Regjeringen krisemaksimerer Med forskerperspektivet på plass, er det på tide å innta en politikers synsvinkel. Vi starter på venstresiden, og ringer til SV-leder Audun Lysbakken. Hans analyse er at regjeringen har krisemaksimert, og slik skapt et inntrykk blant folk flest om en asylsituasjon ute av kontroll. Den PR-jobben ser han spor av i tallene Dagbladet viser ham. - Disse tallene forundrer meg ikke. Alle partier unntatt SV og MDG ble grepet av innstrammingspanikk i vinter, og inntrykket befolkningen fikk var at situasjonen var ute av kontroll. Når regjeringen krisemaksimerer i stedet for å roe gemyttene er det ikke rart at folk blir bekymret. Sannheten er at Norge har tatt imot en svært liten andel av flyktningene, og at det nå kommer veldig få.
annonse Til sammenlikning har Russlands rikeste mann 24 milliarder i formue – ikke i kroner, men US dollar. Der må vi ned til 47. plass for å finne formuer tilsvarende 18, 6 milliarder kroner, viser Forbes' oversikt for inneværende år. Les også: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen Politisk ustabilt Norge er forholdsvis politisk ustabilt når det gjelder industri- og næringsvilkår. Skatter økes, endres eller innføres nesten hver stortingsperiode. I statsbudsjettet kommer ny flyseteavgift eller doblet sukkeravgift som lyn fra klar himmel. Forleden foreslo et offentlig utvalg ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe at lakseoppdrettere bør betale opptil 40 prosent særskatt på driftsoverskudd. Begrunnelsen som gis, er – enkelt oversatt – at selskapene tjener for godt til at de kan beholde alt selv. Konsekvensene av slik uforutsigbarhet er blant annet at kronekursen svekkes mot de fleste store valutaene – ikke bare euro og amerikanske dollar, men sågar russiske rubler. Siden 1. juli har euro, dollar og rubler henholdsvis lagt på seg 4, 98, 6, 77 og 6, 32 prosent mot NOK.