Mastoiditis Sist oppdatert 28. 05. 2015 Mastoiditt er en infeksjon i ørebensknuten i tinningbeinet, og er en sjelden komplikasjon til akutt mellomørebetennelse. Mastoiditt rammer vanligvis små barn med gjentatte ørebetennelser. Mastoditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til mellomørebetennelse. Ubehandlet kan mastoiditt føre til betennelse i den indre delen av øret og i hjernen, og det er derfor viktig med rask behandling. Sykehusinnleggelse er nødvendig. Typiske symptomer ved mastoiditt er feber i tillegg til smerter i og bak øret. Betennelsen sprer seg fra mellomøret og inn i mastoidvevet i tinningbeinet. Over tid kan betennelsen føre til ødeleggelse av bein. Det er vanlig at infeksjonen går gjennom ørebensknuten og danner en byll bak øret. Mastoiditt er en sjelden komplikasjon, spesielt med tanke på at akutt mellomørebetennelse er en svært vanlig sykdom. Det er omtrent 20 tilfeller i Norge hvert år. Mastoiditt rammer vanligvis små barn, og sees oftest hos barn som har gjentatte mellomørebetennelser.
Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner. Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.
Standardbehandling for voksne er fenoksymetylpenicillin 650 mg x 4 i 10 dager, alternativbehandling er klindamycin 150 mg x 4. Tonsillitt med komplikasjoner, hovedsakelig peritonsillær abscess, kan behandles med samme regime men evt. parenteralt og i høyere doser, og ofte med tillegg av kirurgisk intervensjon. Sinusitt: Følgende symptomer og tegn er best for å skille mellom viral og bakteriell etiologi: varighet over syv dager, purulent sekresjon, tannsmerter. Funn av puss i cavum nasi ved rhinoskopi, bilaterale symptomer, forhøyet CRP og SR. CT bihuler aktuelt ved siden av sinoskopi, væskespeil eller total fortetning i en eller flere bihuler er indikasjon for antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling: Over halvparten av alle pasienter med dokumentert sinusitt blir friske uten bruk av antibiotika. Fenoksymetylpenicillin er førstehåndsmiddel i dosering 1, 2-2, 0 g x 3 x 7-10 dager for voksne. Ved mistanke om akutt etmoiditt hos barn skal barnet umiddelbart innlegges, obs visus og vurdering av kirurgisk intervensjon ved subperiostal anscess og orbital abscessdannelse.
Mastoiditt har i de fleste tilfeller svært god prognose, og de fleste blir friske uten varige mén. Det er imidlertid fare for alvorlige komplikasjoner, og barnet må derfor ligge til observasjon på sykehus i flere dager. Dersom behandlingen startes opp for sent, kan betennelsen spre seg til indre del av øret (labyrintitt) og til hjernen. Mulige komplikasjoner inkluderer abscessdannelse (byll) i hode- og halsregionen eller i hjernen, hjernehinnebetennelse og lammelse av ansiktets bevegelsesnerve. Mastoditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til mellomørebetennelse. Mastoiditt rammer hovedsakelig barn som har hatt gjentatte mellomørebetennelser. Skrevet av Allmennlege Kjell Vaage Diskuter i Doktoronline forumet Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).
Tilstanden er en bakteriell infeksjon, og oppstår når betennelsen spres til ørebensknuten i tinningbeinet. Mastoiditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til akutt mellomørebetennelse. Fremspringet i tinningbenet rett bak øret kalles processus mastoideus (ørebensknuten), og en infeksjon her kalles mastoiditt. Mastoiditt oppstår når infeksjonen sprer seg fra slimhinnen i mellomøret til luftcellene i øregangsknuten. Det fører til infeksjon i ørebensknuten, og etter hvert ødeleggelse av mastoidbeinet. Dersom betennelsen sprer seg videre til hjernehinnene og hjernen, oppstår det komplikasjoner som kan føre til livstruende sykdom. Bakterier som streptokokker, p seudomonas aeruginosa, gule stafylokokker og h aemophilus influenza er de vanligste mikrobiolgiske årsakene til mastoditt. Det er ikke kjent hvorfor noen utvikler mastoiditt og andre ikke gjøre det. En kan utvikle mastoiditt til tross for antibiotikabehandling av den forutgående mellomørebetennelsen. Prognose Mastoiditt har vanligvis god prognose, men det kan oppstå alvorlige komplikasjoner ved spredning av infeksjonen til det indre øret eller til hjernen.
Dersom det har utviklet seg byll bak øret, kan det forsøkes å stikke hull på den. Ved mer kompliserte tilfeller av mastoiditt, er det nødvendig med en såkalt masteoidektomi. Da åpnes ørebensknuten, processus mastoideus, og fjernes kirurgisk. Antibiotika Dren Kirurgi Undersøkelse og diagnostikk Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og funn av en rød og smertefull hevelse bak øret. En CT-undersøkelse kan bekrefte diagnosen, og ved mistanke om komplikasjoner kan det bli aktuelt med MR av hjernen. Ved mastoiditt stilles diagnosen på bakgrunn av sykehistorien, og funn av en rød og øm hevelse bak øret. Blodprøver viser forhøyet senkningsreaksjon (SR) og CRP, samt et økt antall hvite blodceller. Ofte vil det utføres en CT-undersøkelse av hodet for å bekrefte diagnosen. MR er aktuelt hos pasienter har symptomer eller CT-funn som tyder på spredning til hjernehinnene og hjernen. Blodprøver CRP Senkning CT MR Årsak Mastoiditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til akutt mellomørebetennelse.
Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre. Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon. Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.
Epiglotitt: Akutt infeksjonssykdom med affeksjon av supraglottiske strukturer over stemmebåndsnivå, særlig kjennetegnet av fare for hurtig påkommende, livstruende luftveisobstruksjon. Tidligere en livstruende sykdom hos barn, nå mer vanlig hos voksne etter innføring av Hib-vaksine. Typiske symptomer med svelgsmerter, grøtet stemme, evt. stridor og et septisk bilde. Ved stridor viktig å sikre frie luftveier ved intubasjon (fleksibel eller ved nødtrakeotomi om nødvendig). Barn med epiglotitt bør sikres fri luftvei umiddelbart. Parenteral antibiotikabehandling gis, start med cefuroksim/evt cefotaksim inntil dyrkningssvar. Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018