Psykoterapi er bruken av psykologiske metoder i behandling av psykiske lidelser og problemer. Målet er at klienten skal oppnå en endring i retning av økt livskvalitet, eller bedret psykisk helse. Hva som regnes som endring, varierer med alvorlighetsgrad av problemene, funksjonsnivå ved behandlingsstart og de konkrete målene for terapien. Mål for endring kan være bedring av symptomer, økt arbeidsevne, selvtillit og livsglede, bedre kontakt med andre mennesker og tilpasning, eller bedring av kroppslig velvære og livskvalitet. Virkemidler Psykoterapeutiske virkemidler har vært anvendt fra de tidligste tider. Eksempler er tempelsøvn, håndspålegging, magi og åndemaning. Den moderne psykoterapi startet med psykoanalysen, som blant annet hadde sitt utspring i hypnotismen. Det er siden 1900-tallet utviklet flere psykoterapeutiske retninger og teknikker. De bygger delvis på psykologiske teorier, delvis på klinisk erfaring, og delvis på forskning. Et grunnleggende skille i bruk av virkemidler går mellom ren samtaleterapi og ren atferdsterapi, det vil si om man kun anvender samtalen som virkemiddel, eller om man også øver inn alternativ atferd.
Kognitive funksjoner er de mentale funksjoner som har betydning for erkjennelse, tenkning og kunnskapstilegnelse. Kognitive funksjoner omfatter sanseoppfattelse ( persepsjon), oppmerksomhet (konsentrasjonsevne), hukommelse og logiske evner (begrepsdannelse, resonnerende evner, teoretisk intelligens), problemløsning og språk. Faktaboks uttale: kˈognitive funksjoner Skade av kognitive funksjoner Kognitive funksjoner blir rammet ved en rekke ulike sykdommer og skader som påvirker sentralnervesystemet ( hjernen), som for eksempel demens, alvorlige hode- og løsemiddelskader og visse stoffskiftesykdommer (for eksempel leverencefalopati). Svekkelse av kognitive funksjoner kan også påvises ved flere alvorlige psykiske lidelser (for eksempel schizofreni og gjentatte alvorlige depresjoner). Tilsynelatende svikt i kognitive funksjoner vurdert ut fra subjektive rapporter og prøver, kan imidlertid også sees ved følelsesmessige problemer ( angst, aggresjon) og smerte, fordi disse tilstandene påvirker utøvelsen av de kognitive funksjoner, spesielt konsentrasjonsevne og motivasjon.
Beck ble i sitt arbeid spesielt inspirert av den amerikanske psykologen Albert Ellis som noen år tidligere hadde dannet viktige teoretiske fundamenter for kognitiv adferdsterapi. Kognitiv terapi og kognitiv adferdsterapi (KAT) er begreper som blir brukt om hverandre, men de referer vanligvis til samme terapiform. I den grad en skiller mellom begrepene brukes gjerne kognitiv terapi som betegnelse på terapi etter Beck sin modell, mens Kognitiv atferdsterapi brukes som en paraplybetegnelse som rommer flere former for terapier hvor Kognitiv terapi er en av disse. Andre terapier som også regnes som varianter eller videreutvikling av Kognitiv atferdsterapi er skjematerapi, metakognitiv terapi, acceptance and commitment therapy, eksponeringsterapi, motiverende samtale og dialektisk atferdsterapi. Kognitiv terapi er en psykoterapiform som etter hvert har blitt meget godt dokumentert gjennom empirisk forskning. Det er i dag en betydelig mengde studier innenfor internasjonal forskning som støtter effektiviteten av kognitiv terapi for flere former av psykiske lidelser.
Kognitive teorier innebærer også vektlegging av metakognisjon, en bevisstgjøring om egen læring og motivasjon. I den norske skolen, ifølge retningslinjene, skal skje en utvikling fra lærervurdering til elev- og selvvurdering. Etterhvert bør eleven bli en aktiv deltaker i vurderingen og trenes i å ta ansvar for å bedømme eget og andres arbeid. Slike mål kommer også tydelig fram i Stortingsmelding 47 (1995–96). Det slås fast at vurdering uten karakter skal bidra til at elevene "[... ] blir betre i stand til å reflektere over og vurdere eige arbeid og eigen framgang, og kunne samtale om eiga læring med lærar og foreldre/føresatte. " Se også [ rediger | rediger kilde] Læring Kognitivisme Kognitiv psykologi Litteratur [ rediger | rediger kilde] Lund, Erik: Historiedidaktikk for klasserommet. En håndbok for studenter og lærere, 2003. Universitetsforlaget Imsen, Gunn: Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, 2005. Universitetsforlaget Imsen, Gunn: Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk, 1997.
Kognitiv svikt etter hjerneskader kan være en usynlig funksjonshemming. Personen kan se ut som før, og kan kanskje også føre samtaler uten at man merker noe til at vedkommende er funksjonshemmet. Andre får kanskje afasi og problemer med å utrykke seg. En kognitiv svikt kan være vanskelig å diagnostisere, men kan gi store problemer for den som opplever det. At den ikke er synlig og kanskje ikke lett å oppdage gjør det enda vanskeligere for den som er rammet og de rundt en. Kognitive utfall (utfall er følgen av en skade) gjør at det blir vanskelig å bearbeide informasjon, og informasjon er noe vi får kontinuerlig i dagens samfunn. Også inntrykk man får på bussen er en form for informasjon. At det blir vanskelig å bearbeide informasjon betyr at det blir vanskelig å velge ut hva som er relevant og å filtrere ut det som ikke er viktig. Man kan få vansker med å forstå informasjon man får, med å huske den og med og "hente" den fram når den er relevant. Det er kort sagt utfordrende å resonnere og bruke informasjon.