Niels Klims reise til den underjordiske verden "Niels Klims reise til den underjordiske verden", første gang utgitt i 1741, er Holbergs eneste roman og hører til den moralfilosofiske delen av hans forfatterskap. Fortellingen begynner og ender i Bergen, hvor en ung student vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers, der han opplever idealstaten Potu, et slags Utopia. Romanen er Ludvig Holbergs oppgjør med den fremvoksende statspietismen i Danmark-Norge. Han var klar over at boken ville vekke anstøt og muligens bli beslaglagt. Derfor utkom den første gang i Tyskland, på latin. På den måten nådde han også ut til et større publikum enn tvillingrikene kunne fremby. Originaltittel: Nicolai Klimii iter subterraneum Først utgitt: 1741 Målgruppe: Voksne Originalspråk: Latin Fag/fiksjon: Fiksjon Sjanger: Fantastisk Science fiction Form: Roman
Det var fort gjort å bli fengslet, utvist og gjort arveløs i landet om man praktiserte noe annet enn den lutherske lære. Ingen fritenker Holberg var ingen fritenker selv, men han forsøkte å skape toleranse for retten til å praktisere andre religioner enn den protestantisk-lutherske statsreligionen. Nils Klims reise til den underjordiske verden" er Ludvig Holbergs oppgjør med den fremvoksende statspietismen i Danmark-Norge. Han var klar over at boken ville vekke anstøt og muligens bli beslaglagt. Derfor kom den først ut på latin, i Tyskland. På den måten nådde han også ut til et større publikum enn Danmark/Norge kunne by på. I anledning 250 års jubileet for Holbergs død gir Oktober forlag ut denne eneste roman Holberg skrev, i ny utgave. Idealstaten Potu "Nils Klims reise til den underjordiske verden" begynner og ender i Holbergs egen fødeby, Bergen. Den unge studenten Nils Klim vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers. Der opplever han idealstaten Potu – et slags Utopia.
"Niels Klims underjordiske reise" er en roman fra 1741, skrevet av Ludvig Holberg. Vi møter Niels Klim, som reiser til ulike land i jordas indre, som alle har sine egne merkelige skikker. I et utdrag kan man lese om enebærbuskenes land, der kjønnsrollene var helt motsatt av hva vi er vant til. Det er ikke bare en måte å lese denne teksten på. Man kan for eksempel bruke nyhistoristisk teori, altså å se på den store konteksten, hvilke andre tekster som denne teksten har sammenheng med, og hvordan man kan forstå samfunnet utifra teksten. På denne tiden hadde det ikke vært lov til å kritisere samfunnet. Men Holberg gjør det likevel, men mellom linjene. Gjennom teksten kan vi tolke at kvinnesynet på denne tiden var veldig strengt. Utifra et historisk-biografisk perspektiv må vi se mer på forfatterens liv, og hva som har påvirket hva han vil formidle. Ludvig Holberg levde i opplysningstiden, en tid med fokus på samfunnskritikk og søken etter sannhet. Man ser også en sammenheng mellom Holbergs andre tekster, som i hovedsak også er satirer, altså humoristiske tekster som kritiserer samtidsfenomen med overdrivelser og ironi.
Det er ikke bare en måte å lese en tekst. Det finnes mange sider fortellingene kan sees fra, og ulike elementer som spiller inn på hvilken forståelse vi får når vi leser. -POLVOTTER og Guro og Ingrid bilde: Wikipedia;
Potu er Utop baklengs. Men, det kan undres om Thomas More egentlig mente å være så samfunnskritisk som han virker i boken, han var nemlig selv ikke spesielt radikal i sitt eget liv. Utopia kan også leses som en advarsel for hva som kan komme til å skje om samfunnet åpner for en mer liberal struktur. Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislave på havet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet. Tolkning «Innbygger i Martinia med parykk», illustrasjon fra førsteutgaven 1741 I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur.
I anledning Ludvig Holbergs 300 års fødselsår ble det i 1984 anlagt en liten platting med trapp og benk og satt opp en minneplakett ved huleinngangen. Før denne tid var hulen mer ukjent, med unntak av at Sandviksgutter og Bergensere visste at her hadde bodd en havfrue den gang havet stod høyere og hulen lå i sjøkanten, eller kanskje en heks senere. Det verserte også historier om at man kunne gå inn hit og komme ut igjen på andre siden av byen eller på Fløyen. Minneplaketten ved huleinngangen lyder: "Ludvig Holberg 1684-1754" "Nicolai Klimii iter subterraneum Mareminehollet" "Her lot vår Ludvig Holberg Niels Klim ned deise - så sier gammel Bergensk tradisjon - som anfang til en underjordisk reise, en lærerik, men farlig ekskursjon. Baronen svek dog ei sin venn, han tok ham – gjennom hollet – opp igjen! " "Satt opp i 1984" "Trehundreåret for Ludvig Holbergs fødsel" Bilder [ rediger | rediger kilde] Minneplate Foto: Svein Harkestad Inngang til hulen Foto: Svein Harkestad Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde] Bergen byleksikon på nett, om Mareminehullet Holbergmuseet Ludvig Holberg i Bergen
250 år etter Holbergs død utgir Oktober på nytt hans eneste roman: «Nils Klims reise til den underjordiske verden». 250 år etter Holbergs død utgir Oktober på nytt hans eneste roman: «Nils Klims reise til den underjordiske verden». I disse dager utgis Ludvig Holbergs fabulerende fortelling om Niels Klim i serien Oktobers nordiske klassikere. «Nils Klims reise til den underjordiske verden» begynner med at den unge teologistudenten Nils vil undersøke en hule utenfor Bergen. Han faller ned og kommer til en underjordisk verden. Her finner han både en idealstat, men også latterlige og intolerante boka ikke vekker debatt i dag, ble den nær stanset av sensuren da den første gang kom ut i 1751. Boka driver gjøn med både prester og borgerskap, og ble i sin tid blant annet oppfattet som en kritikk mot unyttig filosofi og religion. Men «Niels Klim» rommer også andre radikale tanker. På sin reise i det underjordiske universet besøker Nils Klim et slags utopia der kvinner og menn er likestilt og det råder trosfrihet.
Vi må imidlertid ikke glemme at «Nils Klim» også har det humoristiske blikket med seg.? De forskjellige landene er jo tildels karikaturer av europeiske stater. Er dette karikaturer vi vil kjenne igjen i dag?? Vel, det blir kanskje litt anstrengt å begi seg inn på. Men en parallell til i dag er jo sammenhengen mellom skandale og bestselgeri. At det blir en skandale omkring et verk som siden selger som hakka møkk. Når det gjelder de temaene boka tar opp, finnes det stadig aktuelle problemstillinger. Da tenker jeg ikke minst på spørsmålet om ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse. I et internasjonalt perspektiv er dette fremdeles aktuelt, avslutter professoren. @sitat:«Boka tydeliggjør forholdet mellom opplysningstiden og det pietistiske»per thomas andersen@ I disse dager utgis Ludvig Holbergs fabulerende fortelling om Niels Klim i serien Oktobers nordiske klassikere. @sitat:«Boka tydeliggjør forholdet mellom opplysningstiden og det pietistiske»per thomas andersen@ Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.