Kategori
Vanskelighetsgrad
Tid
En del sopper er spiselige og gode, men egner seg ikke til mat. Skjellpiggsopp er en slik, og heldig er den som kommer over disse vakre, store, soppene! De er supre å lage sin egen soppsoya av – en prosess som tar litt tid, men som gir lønn for strevet i en mørk, kraftig soppsoya med konsentrert soppsmak. 4
kg
spiselig sopp
60
g
salt
1
l
lake av sopp
350
sukker
6
stk
ansjosfilet
10
hel hvit pepper
5
hel nellik
3
laurbærblad
2
dl
rødvin
1. Grovrens sopp og del i store biter. Om soppen er markspist gjør ikke det noe. Legg sopp og salt lagvis i en stor bøtte eller krukke. Legg et lokk eller asjett oppå, og et lodd på toppen for å trykke ned soppen (for eksempel en stor, rengjort stein). Sett bøtten kaldt i 5-7 dager. I løpet av denne tiden vil saltet trekke ut væsken i soppen. Bruk aldri sopp du ikke er trygg på! 2. Mål opp riktig mengde sukker. Ha sukkeret i en vid kjele og smelt sukkeret på middels varme, og la det stå til det har blitt til mørk karamell.
- Hverdagsglimt...: Soppsoya
Hverdagsglimt...: Soppsoya
All matsopp kan brukes. Sopp med kraftig smak, gir også kraftigere smak på soppsoyaen. Soppen deles grovt som vist over på bilder, saltes lagvis, og settes kjølig 5-7 dager. Når den har stått slik disse dagene, så siles den salte soppkraften fra, for det er den man skal bruke videre til å bruke soppsoyaen. (Soppfibrene som er igjen etter avsiling, kastes. ) En måler opp kraften som er blitt og bruker denne mengde videre som mål for hvor mye en skal lage. - Hvor mye en skal ha i av resten av ingrediensene kommer an på hvor mye kraft man har fått ut av soppen. 1 liter salt soppkraft ca 350 g sukker 5 stk ansjosfilet 15 stk sort helpepper (ca 0, 5 ss) ca 2 ts koreander, mer om den er frisk 2-3 laurbærblad 2 dl rødvin (- en kan ha i mer, om en reduserer soppsoyaen lenger) (- en kan også tilsette andre krydder som nellik, stjerneanis, koreander, sennepsfrø)
Bruk en billig rødvin. Årgangsviner kommer ikke til sin rett i en soppsoya. Den beste rødvinen har man i glasset. Brun sukkeret i ei jerngryte, eller tykkbunnet stålkjele.
Stilken er tykk i forhold til hatten – spesielt på bunnen, og den har et hvitt årenett på den øvre delen – et godt kjennetegn. Kjøttet i unge individer er fast; i eldre individer kan det bli løst. Det har en behagelig, nøtteaktig smak og en behagelig lukt. Beklageligvis er soppen ofte angrepet av både dyr og snegler noe som kan ødelegge hele soppen. Soppen har olivenbrune sporer. Utbredelse [ rediger | rediger kilde]
Steinsopp er utbredt over hele Norge, primært på steder med løv- og barskog, og spesielt der det er mose. Forvekslingsmuligheter [ rediger | rediger kilde]
Den høyst uspiselige gallerørsoppen ( Tylopilus felleus) kan ligne – spesielt ved unge individer. Gallerørsoppen er ikke giftig, men kan ødelegge et helt måltid med sin beske smak. Denne soppen har rosaaktige rør. En grei måte å skille steinsopp fra gallerørsopp på, er å legge tungen inntill rørlaget. Gallerørsoppen smaker beskt, mens steinsoppen smaker mildt. Det er imidlertid ikke alle som kan kjenne den beske smaken, noe som er arvelig betinget [ trenger referanse].
Porcini betyr «liten gris». Italia og Frankrike eksporterer tørket steinsopp, som er regnet som en delikatesse. Historie
Steinsoppen ble først brukt som matsopp i Skandinavia på grunn av kong Karl Johan. Han var opprinnelig fransk og hadde tatt med seg kunnskap om soppen til Sverige – i alle fall forteller historien det. Derfor kaller svenskene steinsoppen for karljohanssvamp. Et eldre norsk navn er herresopp. Systematikk
Nivå
Norsk navn
Vitenskapelig navn
Rike
Sopp
Fungi
Rekke
Stilksporesopper
Basidiomycota
Underrekke
Hymeniesopper
Agaricomycotina
Klasse
Agaricomycetes
Orden
Boletales
Familie
Boletaceae
Slekt
Steinsopper
Boletus
Art
Steinsopp
Boletus edulis, steinsopp. Foto fra: Store Bøgeskov
Boletus edulis, steinsopp. Foto fra: Sebberkloster Hede, Nibe Jylland, Danmark
Boletus edulis, steinsopp. Foto fra: Buderupholm Bjergskov, Rold Skov, Jylland, Danmark
Boletus edulis, steinsopp. Foto fra: Djursland midt
Boletus edulis, steinsopp. Foto fra: Hald Inderø, Viborg, Danmark
Boletus edulis, steinsopp.
- Bakekakao - Bakevarer fra Dr. Oetker
- Barlind røde bær
- Jbl høyttaler flip 5
- Kampanje! Electrolux ENN2853COW kombiskap selges med 49 % rabatt | FINN.no
- Frist skattemelding aksjeselskap
- Kristin Vestgren Sæterøy – 3 roller i norsk næringsliv
- Dukane av
- Extron av
- Soppsoya » Sopp gir høsten mening
- Av
- Yr trondheim langtidsvarsel 2
- Kina befolkning
Denne høsten så bugner skogene og fjellet av alle typer sopp. Det er bare å ta med kurver, nett og kniv, og hente inn så mye en har lyst på og trenger. Det er nok til alle og mer til. Denne helgen har jeg vært i Vassfjellet på sopptur. Steinsopp, granmatrisker (de er fine i år), brunskrubb, myrskrubb, rødskrubb, sleipsopp, smørsopp, sandsopp, matblekksopp, kantareller, steinsopp og matkremler i alle fargevarianter. Denne gangen gikk jeg etter sopp for å lage soppsoya. Det er greit å lage opp mye av når det er gode soppår. Den står seg lenge. Soppsoya er smakfull saus som passer godt i de fleste sauser, supper, gryteretter og risretter. Fine julegaver til venner og familie som liker å lage mat. Her har jeg plukket totalt litt over 5 kg assortert matsopp. Når en bruker sopp til soppsoya, så er det ikke så farlig om noe av soppen er litt markspist. De snyltere som går på soppen er ikke giftige, og drepes av saltet og ytterligere koking senere. Selv liker jeg å rense soppen bortimot som når jeg bruker den naturelle, stekt i mat.